Be for fred for Jerusalem! Må de som elsker deg, få gode dager. Må det være fred innenfor dine murer, trygghet i dine borger.
Salme 122, 6 - 7
Tilfeldigvis kom jeg over et innlegg i Dagen fra 30. september. Der leste jeg at 2. oktober ville millioner av fra hele verden stå sammen og be om fred for Jerusalem. The Day for Prayer for the Peace of Jerusalem arrangeres hvert år den første søndagen i oktober. Jeg likte det jeg leste i første avsnitt, og jeg skal absolutt finne mer ut av denne organisasjonen. Innlegget var skrevet av en kvinne fra Vigrestad. Gud arbeider når vi ber, og bønn nytter. Ingenting er umulig for Gud. Men så leser jeg videre: Ja, la oss bekjenne at Norge som nasjon vil stå med Guds utvalgte land, Israel, og med Guds utvalgte folk, jødene. Dermed var min hyggelesing over. Hvordan i all verden skal en bønn om fred i Jerusalem nytte hvis vi ensidig fortsetter dette Israel synet. Kan vi ikke erkjenne at Israel er i krig, at de okkuperer landområder og viser null vilje til fred? Burde vi ikke heller ha det med i bønnen, at Israel hadde reist seg opp som et forsonede land, som faktisk var i stand til å elske freden. Burde ikke jødene være et fredselskende folkeslag (og mange er helt sikkert det da) etter alle de lidelser og undertrykkelse de opplevde under andre verdenskrig. Jødene fikk sin stat gjennom FN, og de burde respektere at det faktisk levde millioner av mennesker i Palestina fra før. Palestinerne må selvfølgelig respekterte Israel som stat, men må jo hele tiden forsvare seg mot overmakten. Terror er forkastelig uansett om det skjer fra Israel eller Palestina, dagens munnhuggeri fører jo ingen sted hend. Jeg støtter Palestinas sak og det er på tide at det skjer. Jerusalem er en hellig by for jøder, kristne og muslimer. Skal man ta Davids salme på alvor må bønnen gjelde alle som bor i Jerusalem, de elsker alle den samme Gud.
Jeg ber for fred i Jerusalem, og jeg vet bønn blir hørt. Men bønn kan ikke forkynnes riktig hvis man ikke ser helheten. Israel var navnet Gud ga Jacob, og dannet grunnlaget for stammene i datidens Judea. Det bodde da flere folkeslag der den gangen også, og det var også konflikter mellom de jødiske stammene. Benjamitt stammen ble jo nærmest slaktet ned og utryddet av de andre jødiske stammene. Å bruke den gammeltestamentiske tenkningen i dagens situasjon i Midt-Østen er ikke å lovprise Gud. Å bruke Jesu lære og at det å lovprise Israel er i den hellige ånd er fullstendig feil. Når nasjonen Israel valgte å bruke det navnet på sin nye nasjon så burde de gjøre det med ærefrykt, historisk sett var det ingen selvfølge. Jerusalem er en hellig by for både jøder og muslimer - og oss kristne. Derfor er det ingen nasjoner som annerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad. Alle land har sine diplomatiske plasser i Tel Aviv. Jeg er også betenkt over at Øst-Jerusalem skal bli Palestinas hovedstad. Siden byen har sin hellighet bør byen forbli det, slik det finnes mange gode eksempler på også i Jerusalems historie. Min bønn for fred har dette utgangspunktet. Ikke la religion bli brukt som krigsmiddel og undertrykkelse, det gjelder både jøder, muslimer og kristne.
