Lev i sannheten og vis det til andre.

La ikke  et eneste råttent ord komme over leppene. Si bare det som er godt, og som bygger opp der det trengs, så det kan bli til velsingnelse for dem som hører på. Gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, for Ånden er det segl dere er merket med helt til frihetens dag.

Ef. 4, 29-30 

Siden jeg vet at Guds egen ånd lever i meg, må jeg være nøye med hva jeg tenker, leser, ser, sier og gjør, ellers kan jeg gjøre Gud den hellige ånd sorg. I Efeserbrevet er Paulus klar over at onde tanker og handlinger er fristelser også for dem som har fått Den Hellige Ånd som segl.  Som troende skal vi følge i handling de eksemplene Gud har gitt oss. Det er viktig å huske at han elsket menneskene også når de var hans fiender. Som Guds etterfølgere skal troende vise en selvoppfordrene kjærlighet. Her er Jesus Kristus vårt eksempel og forbilde. Som frelst blir man endret fra mørket (synd) til lyset (rettferdighet). En troende skal vandre i samsvar med sin status i Kristus. Vi blir advart mot mørke handlinger, selv om det skjer i det skjulte, så er det alikevel kjent for Gud. Tanker er i seg selv ikke synd, de kan renses. I det øyeblikket handlingen blir styrt av urene tanker og utført, da synder man. Slik ser jeg det når jeg jeg leser dagens bibelvers og versene som følger.

Det er viktig at det vi sier står i samsvar med det vi gjør, at vi holder oss unna sladder og fordømmelse av andre. Guds ord er rent, og Den Hellige Ånd viser oss hele tiden hvor viktig de rene ord er. Man kan ikke fornekte seg selv når man er frelst, rett og slett fordi Kristus lever i oss. Dermed er også livets innhold blitt vårt (mitt) segl til Gud. Denne kjærlighet styrer alt tankegodset og skyller de urene og syndige tankene vekk. For i Gud kan vi ta del i den rettferdige verden, Guds verden, og vise alle rundt oss at denne herligheten er vår vandring i livet. En person kan ikke deles, men menneskenes hjerter, hvor vilje og tanke samt beslutninger styres fra, kan gi Den Hellige Ånd større eller mindre plass. Den som tror og har fyllt sitt hjerte, lar Den Hellige Ånd vise vei.  Alle troende er dermed beseglet.

Vi er alle falne mennesker (både kristne og ikke-kristne), og ingen av kan selv finne Gud. Men Gud finner oss og har åpenbart seg i Jesus, som er sannheten. Bare i Jesus Kristus finner vi ufeilbarig sannhet. Det betyr ikke at kristne er ufeilbarlige, eller at vår forståelse av sannheten er ufeilbarlig, men at Guds åpenbaring av Jesus Kristus er ufeilbarlig. Han er den standaren alle påståtte sannheter må strekke seg etter. Setter man andre religioner ved siden av Guds åpenbaringer i Jesus Kristus, ser vi at de inneholder både sannhet og feil. Det er en mørk side ved religioner. Det finnes selvfølgelig en mørk side ved hvordan kristendommen brukes av oss mennesker, men det er ingen mørk side side ved Guds åpenbaring i Jesus Kristus. Jeg har blitt møtt med fra ikke-kristne om at ved å hevde dette inntar jeg en holdning som ikke viser toleranse. Til det svarer jeg: Bibelen er en praktisk bok, ikke filosofisk. videre kan vi være sikre på at Gud er rettferdig, vi trenger ikke frykte for at Gud er urettferdig. Ingen blir frelst av en religion, kristne er frelst av Guds kjærlig gjennom trorn på Jesus Kristus (Ef. 2, 8). Han døde for oss slik at vi kan få tilgivelse. Vi mottar frelsen når Gud åpenbarer seg for oss og ikke at en skrevet regel i en religion ber oss om å tro. En viktig forskjell. Det handler om en overgivelse av seg seg til et liv i Kristus.

Å leve etter Kristi kjærlighetsbud og Bibelens ord krever noe av oss, men det krever også at vi er modige. De første kristne skammet seg ikke over å vitne om Jesus. Vi skal heller ikke gjøre det i vår tid hvor toleranse og ikke sannhet står på dagsorden. La meg gå tilbake der jeg startet "å ikke gi Ånden sorg", vi skal la sannheten seire og la feighetens stillhet tape. Vi skal vise at Gud gir oss sannheten, Gud elsker oss, og vi ærer han. Det er ikke vanskelig å leve etter Guds påbud, men det utfordrer oss hele tiden. Derfor er det viktig å legge alle spørsmål fram for Gud slik at vi hele tiden føler oss trygge i lyset (rettferdigheten). Nestekjærligheten ovenfor andre er viktig, ikke bare å tenke og snakke om, men vise det for andre og i praksis la andre ta del i Jesus sin totale kjærlighet.

Salmenes bok har mange flotte ord, og disse ordene betyr mye for troen. Dette passer til bibelversene i dag, Salme 119, 11: "Jeg gjemmer ditt ord i hjertet, så jeg ikke skal synde mot deg." Veldig fint å ta med seg.

Jeg er glad jeg valgte Jesu vei, det har frigjørt meg, som hans ydmyke tjener og livet et innhold.
Det er ikke vanskelig å ta det riktige vei valget, det handler om å følge hjerte på sannhetens sti, i takt med Ånden gjør med oss, i Jesus Kristus.

Livet

Jeg trodde jeg kunne se til verdens ende,
og vite hvordan det skulle bli.
Da livet plutselig svingte av fra veien,
i en retning jeg ikke kunne forutsi,
hva nå, hadde det da sin verdi?
Fort den tanke forlot mitt sinn,
Livet var gitt meg, og det skulle leves,
selv om innpakningen ble noe annerledes.
Takk alle så livet består,
for i mitt hjerte finnes det ingen sår.

(Fra egen samling)

Tro og gjerninger

For som kroppen er død uten ånd, er troen død uten gjerninger.
Jakob 2, 26

Tro og gjerninger må opptre sammen. Det er et nært forhold mellom de to. Tro produserer gjerninger, og gjerninger gjør troen fullkommen.
Bibelverset i dag bare falt i fanget på meg, etter et innlegg i FB gruppa Guds ord Bibelen, hvor akkurat dette ble tatt opp med mange henvisninger i Det Nye Testamente. Jeg har tidligere grunnet på dette, bl.a etter å ha lest om Martin Luther, som var en forkjemper for dette med læresetningen om frelse ved tro alene. Han hadde aldri noe sans for Jakobs brev og kalte det ”brev fullt av halm”. Han plasserte til og med Jakobs brev som et tillegg til NT.
Jeg tror, at gode gjerninger kan gi frelse for andre, det belyser hva frelse vil si, selv om vi vet at bare Gud kan gi frelse. Verken tro eller gjerninger kan derfor bare kastes bort, derfor gikk nok Luther litt for langt når han plasserte Jakobs brev utenfor NT.
Hva mente så Jakob, slik jeg ser det? Jakob siktet til snylterne, slike som mente at de ikke hadde noe bruk for gode gjerninger siden de hadde tro. Realiteten er er at dersom du har tro, vil gjerninger naturlig bli en følge av troen. Man kan jo ikke kvitte seg med gjerninger bare fordi man mener eller tror frelsen er i deg. Man kan ikke skille resultatet fra årsaken. Akkurat som et epletre vil bære fram epler, vil troen bære fram gjerninger. Sann tro og rettferdige gjeringer går hånd i hånd. De er to deler av Guds verk i oss. Troen bringer en person til frelse og gjerningene er en frukt av det nye Gudskapte livet hos en som tror. Troen er årsaken, gjerninger er resultatet. Jakob trodde dette og derfor forsvarte han gjerningene.
Jeg synes Jakobs tankerekke er riktig, og kan ikke støtte Luther i akkurat hans holdning til Jakobs brev.

Uten å virke i troen vil jeg tro den ble innholdsfattig. Det holder ikke å si man er kristen eller ”jeg tror”. Det er for enkelt, for i gjenfødelsen ligger hele vårt kristne virke ved den Hellige Ånds og sannhetens vei i Kristus, og i den vil alle gjerninger vi utfører ha betydning for troen. Jeg klarer ikke å se det så veldig annerledes enn det jeg finner i Jakobs brev, og jeg vet at de samme tankerekker finnes også hos Paulus, nemlig at tro=årsak og gjerninger=resultat.