Det er ingenting som gir en kristen mer energi og krefter enn å stadig oppleve Guds nåde. Religion tapper en for krefter. Et religiøst menneske er et menneske som aldri kan få gjort nok. Nåden derimot jager ikke på oss, men leder oss på en måte som får oss til å tjene Gud med hjertet fullt av takknemmelighet. En som vandrer i nåden får stadig nye krefter mens han lever og arbeider, han/hun blir aldri åndelig utslitt. Til tross for at vi kan oppleve den... normale trettheten som alle mennesker får, vet jeg at vi innvendig stadig får ny kraft ved gudommelig liv. Derfor bruker jeg ikke tid på tvilen, men på herligheten i det åndelige og livet i Kristus. Denne drivkraften er det ikke jeg selv som styrer, det trenger jeg ikke. Den ble gitt meg da jeg ble frelst, den har vært der når de mørke dagene har forsøkt å angripe meg og når de gode dagene har skint i lag med meg. Derfor sier jeg alltid, jeg er ingen religiøs mann som prøver å leve opp til loviske forventninger, jeg er en kristen, fylt av nåde.
Som det står i 2. Kor. 4,16: Derfor mister vi ikke motet. Og selv om vårt ytre menneske går til grunne, så fornyes vårt indre dag for dag.
Vi blir frelst i nåde til tro. Ingen kan tvinges til tro, men Gud strekker ut sin nåde vidt ut til alle som vil ta i mot.
