Gud trenger ikke at vi gjør noe for ham.

 

 

Jesus sa en gang at steinene ville lovprise han, hvis det var nødvendig. En annen gang brukte Gud et esel for å gi beskjed til en profet. Visst er det sant at Bibelen lærer at de kristne er Jesu legeme, men veldig ofte havner vi likevel i en ganske vanskelig situasjon hvis vi mener at Guds evige plan er avhengig av hva vi mennesker gjør. Hvis vi ser på den moderne kirke, kunne man konkludere med at hvis framgangen av hans plan er avhengig at vi tjener han, så er Gud lam fra halsen og ned.

I Apg. 17, 25 kan vi lese: ”Han trenger heller ikke noe av det som menneskehender kan tjene med. Det er jo han som gir liv og ånde, ja, alt til alle.”

Det gode er at Gud vil ha oss. Han har valgt å elske oss og ønsker å få et nært fellesskap til oss.

Når vi bare tenker på det vi gjør, blir vårt arbeid for Gud tilfeldig og livløst. Når vi konsentrerer oss om ham, blir det vi gjør fullt av åndelig liv. Så husk: Det Nye Testamente lærer ikke at vi skal leve for Jesus, men at vi kan få være i ham. Det er Jesus som er kilden til glede, ikke forsøk på å gjøre som Bibelen sier. Man leser seg ikke til et liv i Kristus, lydighet kommer når vi stoler på at Jesus i oss vil oppfylle Guds ønsker gjennom oss.

Selvfølgelig har Det Nye Testamente instrukser om hvordan vi bør leve. Men de er ikke religiøse lover som vi skal følge. De er en beskrivelse av hvor mange måter Kristus kan leve sitt liv gjennom oss på, når vi setter vår lit til ham. Nytestamentlig kristendom er ikke bygget på hva vi gjør, men på hva han allerede har gjort. Bibelen sier at han som har begynt den gode gjerning i oss, også kommer til å fullføre den.

Paulus sa: ”Trofast er han som kaller dere i dette. Han skal også fullføre det. (1. Tess. 5, 24)”

Gjennom Jesus har vi fått Guds barmhjertighet.

 

 

 

 

Å kjenne Guds vilje

 

Når nåden rår i et menneskes liv, får man et nytt perspektiv på alt. Nåde betyr at Gud gjør alt. Vi bare tar imot fra ham og samarbeider med ham hele livet. Å vandre i nåden betyr ikke at vi er passive i dagliglivet. Det betyr tvert imot at vi er trygge når vi gjør noe, og hviler i det faktum at Gud vil ta initiativ til, utføre og fullføre sin plan i livet vårt.

Før jeg går videre, det er viktig å se forskjellen på en lovisk holdning til Guds vilje og det å hvile i hans nåde. Når jeg skriver det å se forskjellen handler det også om å skjønne den. For en lovisk kristen handler livet om innsats. Han eller hun tror at dem selv er ansvarlig for å finne Guds plan og gjennomføre den. De er ofte oppriktige, men denne innfallsvinkelen lurer dem ofte fra å oppleve den største gleden ved Guds vilje, den største gleden ved Guds vilje er å oppleve Gud selv. En lovisk person er så opptatt av med å ta riktige valg at man går glipp av å glede seg over nærheten av Gud. En lovisk kristen tror han eller hun har en jobb å gjøre for Gud. På grunn av denne trangen blir de ofte et bedre menighetsmedlem enn kristen.

Startpunktet for å skjønne hva Guds vilje er, må være nåde. Men før vi kan få en riktig holdning til hva som er Guds vilje, må vi få et forhold til hvem som er Guds vilje. Guds vilje er ikke først og fremst en plan, men en person. Jesus Kristus er Guds vilje. Når vi kommer i riktig forhold til Kristus, blir det å gjøre hans vilje et naturlig resultat av at vi er ett med ham. En person som blir styrt av loven vil oppriktig søke Guds vilje, men likevel aldri være trygg på at han eller hun har funnet den. En som lever nær Jesus vil finne den, uten å kjempe for det. En fullkommen beskrivelse av hvordan Jesus oppfyller Guds vilje i oss, er når vi innser at vi er ett med ham, da blir han Guds vilje for oss. Når nåden rår i avgjørelsene vi tar, blir vi opptatt med ham, ikke med en plan.

Ordene ”lete etter” eller ”søke mot” er ofte brukt i kristen retorikk. Du må søke broder, du må lete broder osv. På et tidlig tidspunkt i min kristen tid var dette viktig. Jeg kunne bruke utrolig mye tid på å lete etter svar i Bibelen som jeg, i mitt tenkende hode måtte finne ut av. På det tidspunktet hadde ikke nåden blitt festet i meg, jeg hadde rett og slett ikke skjønt hva Kristus sa da jeg ble frelst. Jeg følte jeg var en god kristen, aktiv i gospelkor, styremedlem i det kristne ungdoms og studentlaget osv. Jeg lagde plan på alt, ingenting var overlatt til noen tilfeldig plan. Jeg var oppriktig i min søken, jeg følte nærhet med Gud – men jeg hadde ikke skjønt det, før det ble åpenbart i meg. Når jeg blir i Kristus, tar han ansvaret for å få meg til å høre etter. Da kunne jeg stille meg spørsmålet: Hva lette jeg etter? Svaret ga seg selv. Slutt og let og lev i nåden, i ett med Kristus, i deg. Når vi lever i avhengighet til Kristus, kommer hans vilje til å bli åpenbert uten at vi må kjempe og lete i det hele tatt. Slik finner man Guds vilje gjennom nåden.

I Romerbrevet 12, 1-3 forteller Paulus oss at det finnes en måte å vise Guds vilje i livet vårt. Vi trenger ikke vandre gjennom livet og lure på om vi er i Guds vilje eller ikke. Når vi samarbeider med Den Hellige Ånd og er lydig mot Guds ord, er vi garantert at vi finner han vilje på en god måte. Total overgivelse til Gud er grunnlaget for å kjenne hans vilje. Gud er den eneste tryggheten vi har i livet, og det holder.

For en kristen kommer både liv og hellighet fra samme kilde, Jesus Kristus. Vi skal ikke streve for å få noen av delene, men ganske enkelt tro hans ord og ta imot det han har gitt oss. Når vi vandrer i nåden kan vi stole på at Jesus styrer tankene våre og lar oss handle med mot og kraft.

Akkurat det nærvær opplever jeg hver dag, jeg trenger ikke finne fram til tvil og usikkerhet, jeg har overgitt meg til Kristus, i nåden og kan leve i fred.


 Romerbrevet kap. 12: Nådegavene
Når det gjelder Åndens gaver, søsken, vil jeg at dere skal ha kunnskap om dem. Dere vet at da dere var hedninger, ble dere viljeløst revet med til de stumme avgudene. Derfor kunngjør jeg for dere at ingen som taler i Guds Ånd, sier ”Forbannet er Jesus”. Og ingen kan si ”Jesus er Herre” uten i Den Hellige Ånd.
Romerbrevet 12, 1-3