Gud trenger ikke at vi gjør noe for ham.

 

 

Jesus sa en gang at steinene ville lovprise han, hvis det var nødvendig. En annen gang brukte Gud et esel for å gi beskjed til en profet. Visst er det sant at Bibelen lærer at de kristne er Jesu legeme, men veldig ofte havner vi likevel i en ganske vanskelig situasjon hvis vi mener at Guds evige plan er avhengig av hva vi mennesker gjør. Hvis vi ser på den moderne kirke, kunne man konkludere med at hvis framgangen av hans plan er avhengig at vi tjener han, så er Gud lam fra halsen og ned.

I Apg. 17, 25 kan vi lese: ”Han trenger heller ikke noe av det som menneskehender kan tjene med. Det er jo han som gir liv og ånde, ja, alt til alle.”

Det gode er at Gud vil ha oss. Han har valgt å elske oss og ønsker å få et nært fellesskap til oss.

Når vi bare tenker på det vi gjør, blir vårt arbeid for Gud tilfeldig og livløst. Når vi konsentrerer oss om ham, blir det vi gjør fullt av åndelig liv. Så husk: Det Nye Testamente lærer ikke at vi skal leve for Jesus, men at vi kan få være i ham. Det er Jesus som er kilden til glede, ikke forsøk på å gjøre som Bibelen sier. Man leser seg ikke til et liv i Kristus, lydighet kommer når vi stoler på at Jesus i oss vil oppfylle Guds ønsker gjennom oss.

Selvfølgelig har Det Nye Testamente instrukser om hvordan vi bør leve. Men de er ikke religiøse lover som vi skal følge. De er en beskrivelse av hvor mange måter Kristus kan leve sitt liv gjennom oss på, når vi setter vår lit til ham. Nytestamentlig kristendom er ikke bygget på hva vi gjør, men på hva han allerede har gjort. Bibelen sier at han som har begynt den gode gjerning i oss, også kommer til å fullføre den.

Paulus sa: ”Trofast er han som kaller dere i dette. Han skal også fullføre det. (1. Tess. 5, 24)”

Gjennom Jesus har vi fått Guds barmhjertighet.