"Jeg har min barnetro" Dette er en velkjent uttalelse mange kjendiser gir til blader og aviser når de blir intervjuet om deres forhold til kristendommen. Hva vil det si å ha sin barnetro?
Hva folk, som for eksempel kjendiser, mener når de snakker om sin barnetro, kan nok variere. Noen understreker hvor viktig troen er i deres daglige virke, mens andre holder seg kun til sitatet ”jeg har min barnetro” uten å kommentere det noe ytterligere.
Vi kan si noe generelt om barnets tro, barnslig tro og om å vokse til tro. Jesus fremhever barnets tro som forbilledlig, og sier til de voksne at ”den som ikke tar imot Guds rike likesom et lite barn, skal ikke komme inn i det (Lukas 18,17)”. Å tro er først og fremst å ta imot, uten å vise til hva en fortjener. Guds rike er for dem som innrømmer sin hjelpeløshet og avhengighet så de lar Jesus Kristus slippe til. Dette kan være vanskelig for voksne, fordi vi har vanskelig for "bare å ta imot". Derfor må vi bli som barn.
Det betyr ikke at vi skal forbli barnslige, umyndige eller stanse troen på et barnestadige. I Bibelen står det mye om å vokse i troen. Parallelt med at vi vokser som mennesker, får kunnskap, erfaring og innsikt i mange ting, skal også troen vokse. Det skjer ved at vi lærer Gud å kjenne, blir mer glad i ham, ser hva Jesus Kristus har gjort for oss m.m. Å vokse i troen betyr ikke å bli mer selvstendig og selvsikker, men mer avhengig, ydmyk og lydig. Det betyr at Jesus Kristus i våre hjerter, til alle tider og uavhengig av vår livssituasjon og ståsted.
Hvis de som uttaler seg om barnetro ønsker å forbli barnslige, holde de utfordrende sider ved kristen tro og liv unna, eller ikke ønsker å lære Gud bedre å kjenne, samt ha kristendommen som en ekstra sikkerhet i tilfelle -, ja, da er de langt unna det bibelske ideal for en troende. Dessuten går de glipp av spennende erfaringer, glede og fred som Gud gir dem som går tett med ham og ønsker å ta ham på alvor i livet sitt.
Her kommer jeg til noe som alltid har vært viktig for meg. Jeg har aldri klart å bremse troen min. Jeg har hele tiden ønsket å utvide kunnskapen og kjenne Gud på ordentlig. Jeg har valgt side, jeg gjorde det som liten. Jeg valgte Jesus og jeg valgte å tro på Gud. Det var et viktig utgangspunkt i min søken, i mitt hjerte, å finne min sannhet om mitt kristne livssyn. Da Jesus viste seg for meg skjønte jeg også hvilken start det var å ha sin barnetro, før frelsen kom. Min søken har aldri stanset, hele tiden har Jesus blitt med meg, og Gud har holdt meg inntil seg, gjennom sin nåde, kjærlighet og fredstanke. Gud øser ut sin godhet, på den måten har jeg aldri vært i tvil. Jeg kan stole på Gud, uansett hva. Derfor har åndskraften i meg aldri stanset, men vokst seg sterkere, helt siden Jesus talte til meg, på et tidspunkt hvor frustrasjonene var dype, min søken var på bristepunktet og ungdomsopprøret var startet.
”Gi aldri fra deg din overbevisning sa han", for deg er jeg den gudommelige følgesvenn, som aldri forlater ditt hjerte”. Jesus hentet meg opp igjen, jeg kjente jeg tenkte riktig. Han døde på korset for oss, for alle menneskene – og for meg. Han sto opp igjen og med sin guddommelige kraft kunne han forbli i menneskene, gi sin kjærlighet slik at den kristne tro hele tiden kunne helbrede seg selv, i Guds nåde, ord og handling. Da Jesus døde gikk hans ånd over til menneskene og han kunne vandre hjem til sin Himmelske Far, slik alle mennesker gjør når de dør og finner veien til evigheten.
Jeg har aldri kjent den sterke kraften så åpen, som den dagen jeg kunne si: Jesus døde på korset, drept av romerne som en opprører, godt hjulpet av jødiske yppersteprester og fariseere, som gjennom sin slue plan fikk folket til å vende seg vekk fra Jesus Kristus. Derfor er oppstandelsen for en meg en bibelsk trøst og sannhet for alle som tok feil den dagen – de fornektet at Guds sønn var kommet. Jesus var Guds sønn. Jeg takker Jesus for at all tvil forsvant den dagen, og at jeg aldri igjen ville føle at Jesus forlot meg. Jesus er min viktigste hjelper, og Gud beskytter oss alle. Gud er allmektig, fylt med nåde, fred, rettferdighet og barmhjertighet. Og størst av alt, tilgivelsen, nåden og kjærligheten.
En rask vandring, men for meg startet det med barnetroen, den fikk lov å vokse, den fikk lov til utfordre og bli utfordret, men det viktigste forble i hjertet den dagen for 36 år siden – JESUS KRISTUS.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar