Et viktig spørsmål vi alle bør stille oss er: : Hvilken virkning har det Jesus lærte oss, på meg personlig?
Jesus tok opp mange forskjellige temaer, og de verdifulle rådene han gav, kan berøre alle sider ved ens liv. Det er viktig å tenke etter hva Jesus sa om å prioritere riktig, bygge opp et vennskapsforhold til Gud, bevare et godt forhold til andre, løse problemer og la være å ty til vold.
Dagens hektiske verden krever så mye av vår tid og våre krefter at åndelige ting ofte skyves til side. Tenk for eksempel på en mann i 20-årene som vi kan kalle Arne. Han liker å snakke med andre om åndelige spørsmål og setter pris på det han lærer av det. Men han sier: "Jeg har bare ikke tid til å ha slike samtaler så ofte. Jeg jobber seks dager i uken. Søndagen er den eneste dagen jeg har fri. Og etter at jeg har gjort alt det jeg må gjøre, er jeg for trett".
Hvis du står overfor et lignende dilemma, kan noe Jesus pekte på i Bergprekenen, være til hjelp for deg.
Jesus sa til alle dem som hadde samlet seg for å høre på ham: "Slutt med å være bekymret for deres sjel, med hensyn til hva dere skal spise, eller hva dere skal drikke, eller for kroppen, med hensyn til hva dere skal ha på dere. Betyr ikke sjelen mer enn maten og kroppen mer enn klærne? Se oppmerksomt på himmelens fugler, for de sår ikke og høster ikke, og samler ikke i forrådhus; deres himmelske Far før dem likevel. Er ikke dere mer verd enn de? Vær derfor aldri bekymret og si: ’Hva skal vi spise?’, eller: ’Hva skal vi drikke?’, eller: ’Hva skal vi kle oss med?’ For det er alt dette nasjonene ivrig jager etter. Deres himmelske Far vet jo at dere trenger alt dette. Fortsett da å søke først riket og hans rettferdighet, så skal alt dette andre bli gitt dere i tillegg" (Matteus 6, 25—33).
Jesus lovte at hvis vi prioriterer riktig og setter åndelige ting først, vil Gud sørge for at andre behov blir dekket. Så her lærer Jesus oss at vi må sette de rette ting først i livet. Å følge dette rådet fører til lykke, for "lykkelige er de som er klar over sitt åndelige behov" (Matteus 5, 3).
Bygg opp et vennskapsforhold til Gud
De som er klar over at de har et åndelig behov, forstår at de må bygge opp et godt forhold til Gud. Tenk over hvordan vi bygger opp et godt forhold til en person? Prøver vi ikke å bli bedre kjent med vedkommende? Vi må ta oss tid til å finne ut hva han tror og mener, hvilke evner han har, hva han har gjort, og hva han liker og ikke liker. Det samme er tilfellet når vi skal bygge opp et vennskapsforhold til Gud. Vi må ha nøyaktig kunnskap om ham. Da Jesus bad til Gud angående disiplene, sa han: "Dette betyr evig liv, at de stadig tilegner seg kunnskap om deg, den eneste sanne Gud, og om ham som du har utsendt, Jesus Kristus" (Johannes 17,3). Ja, for å komme i et fortrolig forhold til Gud må vi bli kjent med ham. Den eneste kilden til slik kunnskap er Guds inspirerte Ord, Bibelen. (2. Timoteus 3,16).
Vi må altså sette av tid til å studere Skriftene, vi må bli kjent med hans ord.
Kunnskap i seg selv er ikke nok. Jesus sa: "De (hans disipler) har holdt ditt ord" (Johannes 17, 6).
I tillegg til at vi må få kunnskap om Gud, må vi handle i samsvar med det vi lærer. Hvordan kan vi ellers bygge opp et vennskapsforhold til Gud? Kan vi egentlig forvente at vårt vennskap med noen skal utvikle seg, hvis vi med vilje handler stikk i strid med den andres meninger og prinsipper? Vi bør derfor la Guds meninger og prinsipper lede oss i alt vi gjør i livet. Mange tar den lettvinte varianten, "synder jeg så får jeg tilgivelse, hver gang". Bryter vi et løfte gang på gang ovenfor våre venner, mister vi tillitt, ja også vennskap. Slik kan også vårt forhold til Gud arte seg, hvis man ikke tar sin synd på alvor. Tilgivelse, nåden og kjærligheten Gud gir kan ikke gang på gang misbrukes, og like viktig er nestekjærligheten og barmhjertigheten. Alt dette betyr ikke at vi hverken skal bli regelstyrte eller loviske, men handle etter nåden.
La oss se på to slike prinsipper som kan anvendes på vårt forhold til andre mennesker.
Bevar et godt forhold til andre:
Jesus fortalte en gang sine tilhørere en kort historie for å lære dem et verdifullt prinsipp om mellommenneskelige forhold. Han fortalte om en konge som ville gjøre opp regnskapet med tjenerne sine. Men én av dem hadde en enorm gjeld, som han ikke hadde noen mulighet til å betale. Kongen gav ordre om at mannen og hans kone og barn skulle selges og gjelden betales. Slaven falt ned for ham og bad: "Vær tålmodig med meg, så vil jeg betale alt tilbake til deg". Kongen fikk medlidenhet med ham og ettergav ham gjelden. Da slaven gikk ut, fant han en medslave som skyldte ham et lite beløp, og forlangte å få det tilbakebetalt. Medslaven bønnfalt ham om å vise barmhjertighet, men den første slaven fikk ham kastet i fengsel, inntil han hadde gjort opp for alt han skyldte. Da kongen fikk høre om dette, ble han harm og spurte: "Burde ikke du ha vist din medslave barmhjertighet, slik jeg også viste deg barmhjertighet?" Kongen sørget for at den ubarmhjertige slaven ble sittende i fengsel inntil han hadde betalt tilbake alt han skyldte.
For å vise sine tilhørere hva de kunne lære av denne historien, sa Jesus: "På samme måte vil også min himmelske Far behandle dere hvis dere ikke hver især av hjertet tilgir deres bror".
(Matteus 18, 23—35).
Som ufullkomne mennesker har vi mange feil og mangler. Vi vil aldri kunne gjøre opp for den enorme gjelden vi står i til Gud fordi vi synder mot ham. Det eneste vi kan gjøre, er å be ham om ettergivelse, eller tilgivelse. Gud er villig til å tilgi oss alle våre feil, forutsatt at vi tilgir våre brødre de feilene de begår mot oss. Vi må vise tilgivelsen, nåden og nestekjærligheten at vi faktisk mener det vi sier og gjør. Jesus lærte også etterfølgerne: "Tilgi oss vår skyld, som vi også har tilgitt våre skyldnere" (Matteus 6,12).
Lever vi i troen slik den er ment, ja så bevarer vi et godt forhold til Gud.
Finn årsaken til problemene
Jesus hadde svært god innsikt i den menneskelige natur. Han viste hvor viktig det er at vi løser problemer ved å fjerne årsaken til at de oppstår. Tenk over disse to eksemplene:
Jesus sa: "Dere har hørt at det ble sagt til dem i gammel tid: ’Du skal ikke myrde; og enhver som begår et mord, skal stå til regnskap overfor domstolen.’ Men jeg sier dere at enhver som fortsetter å være vred på sin bror, skal stå til regnskap overfor domstolen". (Matteus 5, 21 - 22) Jesus viste her at mord har en årsak som stikker dypere enn selve voldshandlingen. Årsaken ligger i den holdning morderen utvikler i hjertet. Hvis folk unnlot å la bitre følelser og sinne få tårne seg opp, ville voldshandlingene ta slutt. Tenk over hvor mange blodsutgytelser som kunne ha vært unngått hvis dette var blitt fulgt!
Legg merke til hvordan Jesus trenger til bunns i et annet problem som forårsaker mye hjertesorg. Han sa til folkemengden: "Dere har hørt at det er blitt sagt: ’Du skal ikke begå ekteskapsbrudd.’ Men jeg sier dere at enhver som fortsetter å se på en kvinne for å nære lidenskap for henne, har allerede begått ekteskapsbrudd med henne i sitt hjerte. Hvis nå ditt høyre øye får deg til å snuble, så riv det ut og kast det fra deg". (Matteus 5, 27—29) Jesus viste at årsaken til problemet stikker dypere enn selve den umoralske handlingen. Årsaken til problemet er det som går forut for handlingen — umoralske lyster. Hvis en person lar være å dvele ved upassende ønsker og på den måten "river dem ut" av sitt sinn, vil han overvinne en eventuell tilbøyelighet til umoralsk oppførsel. Tanker i seg selv er ikke synd, men utløser den handlingen, ja så synder man. Jesus viser oss her hvor viktig det er å kunne styre sine lyster, slik at kjødet ikke tar over, og den åndelige styrke taper. Derfor er det viktig å finne årsaken til problemene eller handlingen, slik at den overvinnes før den utløses.
Kristus har lært meg å handle i samsvar med hans ord. Det betyr ikke at jeg er syndefri, men at jeg går veien sammen med Kristus.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar