Som det står i Romerbrevet 8, 4-5: ”Slik ble lovens krav oppfylt i oss som ikke lever slik kjødet vil, men slik Ånden vil. De som lever slik kjødet vil, er bare opptatt av det som hører mennesker til. Men de som lever slik Ånden vil, er opptatt av det som hører Ånden til”. Vi skal være opptatt med Jesus, ikke med synden. Det er viktig å hele tiden ha fokuset på at hensikten med Kristus er at nådens rettferdighet blir oppfylt i oss, ved at Jesus kjærlighet får slippe til i oss. Guds vilje blir virkeliggjort hos en frelst i den grad han eller hun lar seg lede av Ånden og ikke av kjødet. Dette inkluderer et menneskes vilje, tanker og følelser. Det inkluderer også verdier, lyster og hensikter. Alt vi fokuserer på blir styrt, enten i retning av kjødet eller i retning av Ånden. Derfor er det viktig å bruke all tid på Jesus og ikke syndene.
Stikkordet er ”fokuser”.
Gud ønsker at hele vårt liv skal være fokusert på ham. Vårt sinn skal alltid være rettet mot Kristi Ånd. Når vi har blikket festet på Jesus, kommer vi til å få et liv som kjennetegnes av Guds fred. Hvis vi blir opptatt av synden, stimuleres en indre konflikt som før eller siden kommer til å gjøre oss til ”slave” av nettopp de syndene vi prøver å unngå. Nøkkelen til å overvinne kjødet er å vandre i Ånden.
Kjernen i å vandre i nåden er å la Kristus vandre gjennom oss. Det er den rekkefølgen Gud har satt opp for oss. Vi mennesker har ofte lett for å snu dette på hodet. Vi forsøker å overvinne kjødets lyst først, slik at vi kan vandre i nåden, i Kristus. Her må jeg si med en gang: Det nytter ikke å leve et ”rent liv” for å bli et åndelig menneske. Da har man ikke skjønt det å vandre i nåden og leve i Kristus. Det er umulig å gjøre ting omvendt av det Gud sier, og så lykkes. Det er kun Jesus Kristus liv inne i oss som vinner seier. Akkurat som hans død og oppstandelse frelste oss fra syndens straff, setter hans liv oss fri fra syndens makt så lenge vi blir i ham.
Vi mennesker blir ikke bedre ved kristen modenhet, åndelig krigføring eller noe annet. Det eneste som hjelper mot kjødet er å vandre i Ånden (nåden). Dette er noe jeg selv kjenner godt. Jeg har oppdaget at når jeg hviler i Ånden, lar livet mitt virkeliggjøre nådegaven, at jeg har alt jeg trenger i Kristus, vinner jeg seier. I det øyeblikket jeg ikke gjør det, lider jeg nederlag. Så enkelt er det. Jeg har møtt mange mennesker som mener jeg på den måten lever ”utenpå” det som er normal utvikling i samfunnet. Kanskje vil noen oppfatte meg sånn. Hvordan mennesker ser på meg er ikke det viktigste. Mitt liv som menneske på jorden kan aldri sidestille eller prioritere ned Kristus. Derfor er livet greit når jeg fokuserer på Jesus, ikke synden og hviler i hans nåde.
Jo da, noen ganger virker kjødelige handlinger tiltrekkende, og det hender jeg gir etter for dem. Så er sagt. Vi er ikke syndefri, heller ikke jeg, mitt poeng er hvor vi retter fokuset.
Amerikaneren Charles Trumbull sa: Den store sannheten som mange ærlige og oppriktige kristne ennå ikke har sett, er at frelsen er en gave som har to sider, frihet fra syndens straff og frihet fra syndens kraft.
En kristen opplever dessverre ikke seier over synden ved å passe på å være opplagt og hengiven til Jesus. Det er Kristus selv som er vår makt over synden. Når vi lar han uttrykke sitt liv gjennom oss, vil vi stadig oftere seire over synd. Kristenlivet er jo først og fremst et fellesskap med Gud.
Jesus gir oss ikke seier, han er vår seier. Seier er en gave.
Avrunder med to vers fra Hebr. 12, 1-2: Derfor, når vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge av alt som tynger, og synden som så lett fanger oss inn, og med utholdenhet fullføre det løpet som ligger foran oss, med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar