Når
vi overgir oss til Gud, må vi gi slipp på alt som kan skille oss fra ham.
Derfor sa Jesus: "Slik er det altså: Ingen av dere kan være min disippel
uten å gi avkall på alt han eier" (Luk 14,33). Vi må gi avkall på alt som
fører bort fra Gud. I klartekst
henstiller Jesus folk om å tenke
igjennom hva det vil innebære å følge han, og ikke ta lett på saken.
Det finnes mange som bekjenner seg til å tjene Gud, mens de stoler på sine egne bestrebelser for å holde hans lov, utvikle en riktig karakter og sikre seg frelse. Deres hjerte er ikke påvirket av en dyp forståelse av Kristi kjærlighet. De søker å utføre kristenlivets plikter som noe Gud krever av dem for at de kan komme til himmelen. En slik kristendom er verdiløs. Når Kristus bor i oss, vil vi være så fylt av hans kjærlighet og av glede i samfunnet med Jesus, at vi ved å betrakte ham glemmer oss selv. Alle handlinger vil springe ut av kjærlighet til Kristus. De som kjenner at Guds kjærlighet tvinger dem, spør ikke etter hvor lite de kan gjøre for å oppfylle hans krav. De spør ikke etter det minste lavmål, men gjør sitt beste for å være i full harmoni med Frelserens vilje. De er drevet av et alvorlig ønske og overgi alt. De legger for dagen en interesse som svarer til verdien av det de søker å oppnå. Hvis vi bekjenner Kristus uten å eie denne dype kjærlighet, blir bekjennelsen bare en talemåte, en tørr formalitet, en tung byrde å bære.
Ingen har opplevd glede i livet ved bare å gjøre som Gud sier. Det er Jesus som er kilden til glede, ikke forsøk på å gjøre som Bibelen sier. Lydighet kommer når vi stoler på at Jesus i oss vil oppfylle Guds ønsker gjennom oss. Når Jesus gjør det, oppfyller vi Bibelens bud. Jesus sa om og om igjen at ingenting han gjorde hadde utspring i han. Faderens liv var kilden til hans måte å leve på. Han levde ved en annens liv. Slik skal det også være for troende/frelste i dag. Alt vi gjør må ha kilde i Kristus, som bor i oss. Vi er ikke kalt til å gjøre noe for ham, bare til å ta til oss at vi er ett med ham. Den troende som lar Jesus leve sitt liv gjennom dem, opplever å få vandre i nåden. Alt Kristus var for sine disipler den gang, ønsker han å være for oss alle i dag. Da han var omringet av den lille disippelflokken og ba sin siste bønn, sa han: " Jeg ber ikke bare for dem, men også for dem som gjennom deres ord kommer til tro på meg" (Joh 17,20)
Nåden er hovedordet i evangeliet. For av nåde er vi frelst.
Det finnes mange som bekjenner seg til å tjene Gud, mens de stoler på sine egne bestrebelser for å holde hans lov, utvikle en riktig karakter og sikre seg frelse. Deres hjerte er ikke påvirket av en dyp forståelse av Kristi kjærlighet. De søker å utføre kristenlivets plikter som noe Gud krever av dem for at de kan komme til himmelen. En slik kristendom er verdiløs. Når Kristus bor i oss, vil vi være så fylt av hans kjærlighet og av glede i samfunnet med Jesus, at vi ved å betrakte ham glemmer oss selv. Alle handlinger vil springe ut av kjærlighet til Kristus. De som kjenner at Guds kjærlighet tvinger dem, spør ikke etter hvor lite de kan gjøre for å oppfylle hans krav. De spør ikke etter det minste lavmål, men gjør sitt beste for å være i full harmoni med Frelserens vilje. De er drevet av et alvorlig ønske og overgi alt. De legger for dagen en interesse som svarer til verdien av det de søker å oppnå. Hvis vi bekjenner Kristus uten å eie denne dype kjærlighet, blir bekjennelsen bare en talemåte, en tørr formalitet, en tung byrde å bære.
Ingen har opplevd glede i livet ved bare å gjøre som Gud sier. Det er Jesus som er kilden til glede, ikke forsøk på å gjøre som Bibelen sier. Lydighet kommer når vi stoler på at Jesus i oss vil oppfylle Guds ønsker gjennom oss. Når Jesus gjør det, oppfyller vi Bibelens bud. Jesus sa om og om igjen at ingenting han gjorde hadde utspring i han. Faderens liv var kilden til hans måte å leve på. Han levde ved en annens liv. Slik skal det også være for troende/frelste i dag. Alt vi gjør må ha kilde i Kristus, som bor i oss. Vi er ikke kalt til å gjøre noe for ham, bare til å ta til oss at vi er ett med ham. Den troende som lar Jesus leve sitt liv gjennom dem, opplever å få vandre i nåden. Alt Kristus var for sine disipler den gang, ønsker han å være for oss alle i dag. Da han var omringet av den lille disippelflokken og ba sin siste bønn, sa han: " Jeg ber ikke bare for dem, men også for dem som gjennom deres ord kommer til tro på meg" (Joh 17,20)
Nåden er hovedordet i evangeliet. For av nåde er vi frelst.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar