Evangeliet forteller oss hele historien, del 1: Frelsen

Helt siden jeg ble frelst har jeg vært takknemlig for at Jesus Kristus betalte all min skyld. Det skulle gå mange år etter dette hvor jeg forsto hele historien om frelse. Evangeliene inneholder mer enn mange kristne tenker over. Kirker og menigheter har i all tid gjort en god jobb når det gjelder å forkynne tilgivelsen man kan få gjennom Jesus Kristus, men har ikke alltid fått med seg hele budskapet i evangeliene. Ofte sitter mange kristne igjen med at det viktigste i kristentroen er tilgivelsen. Selv om det er helt nødvendig å bli tilgitt, er det ikke Guds endelige gjerning når det gjelder frelse. Jesus kom ikke bare til jorden og døde, bare for at vi kunne bli tilgitt og komme til Guds rike. Hvis ikke frelsen betyr noe mer, hvorfor lar han oss så bli igjen på jorden etter at vi har blitt frelst? Tilgivelsen er ikke det viktigste i frelsen, uansett hvor nødvendig og fantastisk den kan være. Det var en grunn til at Gud tilga oss: Gud vil gi oss sitt guddommelige liv inni oss og uttrykke dette livet gjennom oss til verden omkring oss. Gud kan ikke plassere sin Hellige Ånd inni et menneske hvis det ikke er hellig. Det er derfor tilgivelsen er avgjørende. Når vi først har tatt imot hans tilgivelse, gir han oss sitt liv.

I Johannes 10, 10 forteller Jesus oss bl.a «Jeg har kommet for at dere skal ha liv og overflod». Tar vi med hva som står i Johannes 3, 16 sier Gud at han sendte Jesus til verden slik at alle som tror på han skal ha «evig liv». Der ligger poenget: Å bli frelst er å få guddommelig liv. Liv betyr her evig liv, Guds liv. Det snakkes ikke bare om uendelighet, men også om livskvalitet. Å leve i Kristus gjør at livet på jorden får en mye høyere kvalitet, og siden, i Guds rike vil det bli fullkomment og fullstendig.

Hele evangeliet gjør det klart at Gud vil ta bolig i dem som setter sin lit til ham. Derfor er frelse mye mer enn å bli tilgitt og komme til himmelen, frelse er få gudommelig liv.

Paulus var oppslukt av et inderlig ønske at folk skulle forstå hele evangeliet. I Kol 1, 25-28 forklarer han kallet sitt: «Jeg har blitt en tjener for kirken i kraft av den forvalteroppgaven Gud har gitt meg hos dere: a fullføre tjenesten med Guds ord. Det mysteriet som har vært skjult gjennom alle tider og for alle slekter, men nå har blitt åpenbart for hans hellige. Gud vil kunngjøre for dem hvor rikt og herlig dette mysteriet er for folkeslagene. Det er ham vi forkynner, og vi rettleder og underviser alle mennesker i den fulle visdom, for å føre hvert menneske fram til modenhet i Kristus.»

Paulus hadde et viktig mål: Å gjøre sine åndelige barn fullkomne i Kristus. Mysteriet han referer til er nådens mysterium som er at Kristus bor i deg/oss.

I det gamle testamente kom Guds ånd over mennesker, men tok ikke bolig i dem. I dag kommer Gud ved sin Hellige Ånd inn i menneskene som kjenner ham. Han blir selve livet for ved å la den personen vi var før vi ble frelst, dø. I Romerbrevet 6, 6 kan vi lese: «Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham, for at den kroppen som var underlagt synden, skulle tilintetgjøres og vi ikke lenger skulle være slave under synden.» Det er viktig å se at dette ikke handler kun om en del av oss, men hele menneske, uten unntak. Tiden da vi var slaver under synden er dermed forbi. Vi har blitt nye mennesker, et liv i Kristus, vi tar del i gudommelig natur, som vi leser i 2. Peter 1, 4: «Slik har fått de største og mest dyrbare løfter. Ved dem skulle dere få del i gudommelig natur når dere har sluttet unna forfallet, som kommer fra lystene i verden.»

Frelsen er ikke fullkommen før man forstår at man har en guddommelig enhet med Kristus.

Del-evangelisering gjør at folk blir tilgitt og kommer til Guds rike, men når nåden rår i den frelste, skjønner han/hun at man har fått gudommelig kraft til livet i dag. Selv en lovisk kristen vil være enig i budskapet om tilgivelse ved Jesu død. Men nåden forteller hele historien som tilbyr livskraft gjennom Jesu liv. En kristen er skapt til både å inneholde og frigjøre åndelig liv, slik at vi kan sette spor etter oss gjennom Guds kjærlighet.

Kristus er ikke bare i livet vårt, Kristus er livet vårt.

Les Efeserbrevet 1, 18-19.

Frelse er mye mer en å bli tilgitt og komme til himmelen.

Frelse er å få gudommelig kraft.

 

 

Hva er en kjærlig Gud?

 

 

Kristne tjener en Gud som fryder seg over dem. Guds hjerte er full av glede over de som er hans. Han ser ikke på hvordan vi er, men hvem vi er. Sef. 3,17 gir oss et glimt av hvordan Gud gleder seg over oss. «Herren din Gud er hos deg, en helt som frelser. Han fryder og gleder seg over deg og viser deg på ny sin kjærlighet. Han jubler over deg med fryd.»

Dette er jo en herlig tanke, at Gud fryder seg slik over deg/oss at han er overveldet av glede. Gud klarer aldri å stenge denne gleden inne, men roper høyt av fryd når han ser på deg/oss.

Mange føler kanskje ikke at Gud beundrer en så veldig, men det gjør han. I Ef. 2,10 blir vi kalt «Guds verk». Her kommer kjernen. Ved å plassere oss i Jesus Kristus har Gud laget en ny skapning av deg/oss, den er vakker og den er trygg. Vi rører ham dypt i hans åndelige lidenskap. Ingenting kan forandre det. Det er rett og slett et faktum. Det er nåden. Fordi vi lever i Kristus kan vi slappe av og fryde oss over ham, vi er Guds barn.

Vi kan slappe av og nyte Guds nåde uten å prøve å fortjene det. Mange opplever dette litt merkelig og mange kristne sliter seg ut fordi de hele tiden stresser med å fortjene Guds nåde. Mange står fortsatt fast i det loviske liv i den tro at de må yte noe for å gjøre seg fortjent til bli i Guds kristne familie. Det er ikke riktig, når vi lever i Kristus har vi tatt imot nåden og kjærligheten, ingen trenger å forberede seg for at Gud skal akseptere deg.

Gud frelste deg/oss mens vi fremdeles var skitten av synd. Mange tenker at ham ikke liker meg nå, fordi jeg ikke er fullkommen. Tenk da på hva vi leser i Salme 103,11 «Så høy som i himmelen er over jorden, så veldig er Hans miskunn over dem som frykter ham».  Hvis Gud hadde handlet med oss etter våre synder, ville ingen overlevd. Det er umulig å sammenligne det gudommelige med det dødelige. Guds nåde er høyere enn himmelen. Han fjerner vår synd fullstendig og sørger for oss kristne slik en god far og mor sørger for sine barn.

Gud kjenner dine feil bedre enn vi selv gjør. Likevel aksepterer og elsker han oss/deg. Mange kristne trenger å få sitt sinn fornyet av sannheten når det gjelder Guds karakter. Gud er ikke sint på de som er hans, Gud dømmer eller straffer oss ikke. Alt slikt ble ordnet på korset.

Når nåden rår kan en kristen se på Gud i kjærlighet og tilgivelse. Gled deg over det faktum at den gamle pakten er borte for alltid. Les Hebreerbrevet, 8, 7-12.

Jeg var 15 år når jeg møtte Kristus eller ble frelst som det heter, jeg visste, gjennom hele min oppvekst at Kristus var nær og at Gud var kjærlig, gjennom søndagsskolen, kristent arbeid, kristne skolelag, som kristen russ osv.. Hele tiden brukte jeg tiden på å overbevise og sett. Jeg overbeviste kanskje meg selv, men først da livet i Kristus slo rot som en evig pakt (for å bruke det ordet), først da følte jeg meg fri. Da Guds totale tilgivelse gikk opp for meg som kristen, var jeg for første gang fri til å se den totale kjærligheten Gud fylte meg med.

Takk Gud for at du gir meg kraft til å leve trygg og modig, sikker på at du er med meg i alle livets faser og områder. Amen.