VELKOMMEN TIL MIN BLOGG

Salige er de som hungrer og tørster etter refferdigheten, for de skal mettes.
Matteus 5, 6

Kristen forkynnelse og tro - vårt ansvar som kristne.

Pilegrimsbloggen er en vandring i mitt kristenliv, både direkte inn mot Guds ord Bibelen og hvordan jeg opplever samfunnet i dag. Jeg er født og oppvokst i Norge, men bor nå store deler av året i Montenegro.

Bloggen er basert på mitt liv i Kristus, undringer og betrakninger som jeg synes er viktig å dele. For noen år siden begynte jeg å lage min egen bok, en privat samling hvor Bibelen er utgangspunktet i form av bibelvers, hvor jeg går dypere i teksten og ser det opp mot livet. Boka fikk navnet Pilegrimsboka og siden 1. januar 2011 ble det en daglig rutine. Derfor har jeg bestemt meg for å dele mye av dette med andre, og dermed ble denne bloggen til. Jeg er ortodoks kristen og medlem av Hellige Nikolai ortodokse menighet i Norge, men har også tilhørighet til den serbisk-ortodokse kirke i Montenegro. Var tidligere medlem av Statskirken i Norge men valgte å melde meg ut i ung alder. Som kristen står forsoningsarbeid høyt, noe som er veldig viktig for meg i min frelse og gjenfødelse i Kristus. Den eneste kristne organisasjon jeg står tilsluttet til i Norge er Israelmisjonen.

I Montenegro er ca 80% ortodokse kristne. Å være en del av dette har også gitt meg mye åndelig styrke, spesielt når jeg søker nærhet til Gud i Sveta Michael kirken i Herceg Novi, i bønn hver onsdag. Daglig bønn i henhold til den ortodokse bønnebok er også viktig.

Respekt, toleranse, frihet og kjærlighet er viktig i dagens samfunn. Over dette står også nestekjærligheten.

DETTE ER NOE AV MITT UTGANGSPUNKT FOR BLOGGEN.





torsdag 12. september 2013

Hva er en kjærlig Gud?

 
 


Kristne tjener en Gud som fryder seg over dem. Guds hjerte er full av glede over de som er hans. Han ser ikke på hvordan vi er, men hvem vi er. Sef. 3,17 gir oss et glimt av hvordan Gud gleder seg over oss. «Herren din Gud er hos deg, en helt som frelser. Han fryder og gleder seg over deg og viser deg på ny sin kjærlighet. Han jubler over deg med fryd

Dette er jo en herlig tanke, at Gud fryder seg slik over deg/oss at han er overveldet av glede. Gud klarer aldri å stenge denne gleden inne, men roper høyt av fryd når han ser på deg/oss.

Mange føler kanskje ikke at Gud beundrer en så veldig, men det gjør han. I Ef. 2,10 blir vi kalt «Guds verk». Her kommer kjernen. Ved å plassere oss i Jesus Kristus har Gud laget en ny skapning av deg/oss, den er vakker og den er trygg. Vi rører ham dypt i hans åndelige lidenskap. Ingenting kan forandre det. Det er rett og slett et faktum. Det er nåden. Fordi vi lever i Kristus kan vi slappe av og fryde oss over ham, vi er Guds barn.

Vi kan slappe av og nyte Guds nåde uten å prøve å fortjene det. Mange opplever dette litt merkelig og mange kristne sliter seg ut fordi de hele tiden stresser med å fortjene Guds nåde. Mange står fortsatt fast i det loviske liv i den tro at de må yte noe for å gjøre seg fortjent til bli i Guds kristne familie. Det er ikke riktig, når vi lever i Kristus har vi tatt imot nåden og kjærligheten, ingen trenger å forberede seg for at Gud skal akseptere deg.

Gud frelste deg/oss mens vi fremdeles var skitten av synd. Mange tenker at ham ikke liker meg nå, fordi jeg ikke er fullkommen. Tenk da på hva vi leser i Salme 103,11 «Så høy som i himmelen er over jorden, så veldig er Hans miskunn over dem som frykter ham».  Hvis Gud hadde handlet med oss etter våre synder, ville ingen overlevd. Det er umulig å sammenligne det gudommelige med det dødelige. Guds nåde er høyere enn himmelen. Han fjerner vår synd fullstendig og sørger for oss kristne slik en god far og mor sørger for sine barn.

Gud kjenner dine feil bedre enn vi selv gjør. Likevel aksepterer og elsker han oss/deg. Mange kristne trenger å få sitt sinn fornyet av sannheten når det gjelder Guds karakter. Gud er ikke sint på de som er hans, Gud dømmer eller straffer oss ikke. Alt slikt ble ordnet på korset.

Når nåden rår kan en kristen se på Gud i kjærlighet og tilgivelse. Gled deg over det faktum at den gamle pakten er borte for alltid. Les Hebreerbrevet, 8, 7-12.

Jeg var 15 år når jeg møtte Kristus eller ble frelst som det heter, jeg visste, gjennom hele min oppvekst at Kristus var nær og at Gud var kjærlig, gjennom søndagsskolen, kristent arbeid, kristne skolelag, som kristen russ osv.. Hele tiden brukte jeg tiden på å overbevise og sett. Jeg overbeviste kanskje meg selv, men først da livet i Kristus slo rot som en evig pakt (for å bruke det ordet), først da følte jeg meg fri. Da Guds totale tilgivelse gikk opp for meg som kristen, var jeg for første gang fri til å se den totale kjærligheten Gud fylte meg med.

Takk Gud for at du gir meg kraft til å leve trygg og modig, sikker på at du er med meg i alle livets faser og områder. Amen.



1 kommentar:

  1. Amen...
    Jeg har ofte tenkt på "meningen med livet". For det er jo ingen enkel verden å takle.
    Men jeg tror iallfall nå at Gud skapte oss for at Han ville ha samfunn med oss. Vi er skapt i Guds bilde. I Ham er vi fullkomne. Når Gud ser oss på den måten, måtte vi lære å se det selv også...
    Angela

    SvarSlett