VELKOMMEN TIL MIN BLOGG

Salige er de som hungrer og tørster etter refferdigheten, for de skal mettes.
Matteus 5, 6

Kristen forkynnelse og tro - vårt ansvar som kristne.

Pilegrimsbloggen er en vandring i mitt kristenliv, både direkte inn mot Guds ord Bibelen og hvordan jeg opplever samfunnet i dag. Jeg er født og oppvokst i Norge, men bor nå store deler av året i Montenegro.

Bloggen er basert på mitt liv i Kristus, undringer og betrakninger som jeg synes er viktig å dele. For noen år siden begynte jeg å lage min egen bok, en privat samling hvor Bibelen er utgangspunktet i form av bibelvers, hvor jeg går dypere i teksten og ser det opp mot livet. Boka fikk navnet Pilegrimsboka og siden 1. januar 2011 ble det en daglig rutine. Derfor har jeg bestemt meg for å dele mye av dette med andre, og dermed ble denne bloggen til. Jeg er ortodoks kristen og medlem av Hellige Nikolai ortodokse menighet i Norge, men har også tilhørighet til den serbisk-ortodokse kirke i Montenegro. Var tidligere medlem av Statskirken i Norge men valgte å melde meg ut i ung alder. Som kristen står forsoningsarbeid høyt, noe som er veldig viktig for meg i min frelse og gjenfødelse i Kristus. Den eneste kristne organisasjon jeg står tilsluttet til i Norge er Israelmisjonen.

I Montenegro er ca 80% ortodokse kristne. Å være en del av dette har også gitt meg mye åndelig styrke, spesielt når jeg søker nærhet til Gud i Sveta Michael kirken i Herceg Novi, i bønn hver onsdag. Daglig bønn i henhold til den ortodokse bønnebok er også viktig.

Respekt, toleranse, frihet og kjærlighet er viktig i dagens samfunn. Over dette står også nestekjærligheten.

DETTE ER NOE AV MITT UTGANGSPUNKT FOR BLOGGEN.





mandag 16. september 2013

Evangeliet forteller oss hele historien, del 1: Frelsen



Helt siden jeg ble frelst har jeg vært takknemlig for at Jesus Kristus betalte all min skyld. Det skulle gå mange år etter dette hvor jeg forsto hele historien om frelse. Evangeliene inneholder mer enn mange kristne tenker over. Kirker og menigheter har i all tid gjort en god jobb når det gjelder å forkynne tilgivelsen man kan få gjennom Jesus Kristus, men har ikke alltid fått med seg hele budskapet i evangeliene. Ofte sitter mange kristne igjen med at det viktigste i kristentroen er tilgivelsen. Selv om det er helt nødvendig å bli tilgitt, er det ikke Guds endelige gjerning når det gjelder frelse. Jesus kom ikke bare til jorden og døde, bare for at vi kunne bli tilgitt og komme til Guds rike. Hvis ikke frelsen betyr noe mer, hvorfor lar han oss så bli igjen på jorden etter at vi har blitt frelst? Tilgivelsen er ikke det viktigste i frelsen, uansett hvor nødvendig og fantastisk den kan være. Det var en grunn til at Gud tilga oss: Gud vil gi oss sitt guddommelige liv inni oss og uttrykke dette livet gjennom oss til verden omkring oss. Gud kan ikke plassere sin Hellige Ånd inni et menneske hvis det ikke er hellig. Det er derfor tilgivelsen er avgjørende. Når vi først har tatt imot hans tilgivelse, gir han oss sitt liv.

I Johannes 10, 10 forteller Jesus oss bl.a «Jeg har kommet for at dere skal ha liv og overflod». Tar vi med hva som står i Johannes 3, 16 sier Gud at han sendte Jesus til verden slik at alle som tror på han skal ha «evig liv». Der ligger poenget: Å bli frelst er å få guddommelig liv. Liv betyr her evig liv, Guds liv. Det snakkes ikke bare om uendelighet, men også om livskvalitet. Å leve i Kristus gjør at livet på jorden får en mye høyere kvalitet, og siden, i Guds rike vil det bli fullkomment og fullstendig.

Hele evangeliet gjør det klart at Gud vil ta bolig i dem som setter sin lit til ham. Derfor er frelse mye mer enn å bli tilgitt og komme til himmelen, frelse er få gudommelig liv.

Paulus var oppslukt av et inderlig ønske at folk skulle forstå hele evangeliet. I Kol 1, 25-28 forklarer han kallet sitt: «Jeg har blitt en tjener for kirken i kraft av den forvalteroppgaven Gud har gitt meg hos dere: a fullføre tjenesten med Guds ord. Det mysteriet som har vært skjult gjennom alle tider og for alle slekter, men nå har blitt åpenbart for hans hellige. Gud vil kunngjøre for dem hvor rikt og herlig dette mysteriet er for folkeslagene. Det er ham vi forkynner, og vi rettleder og underviser alle mennesker i den fulle visdom, for å føre hvert menneske fram til modenhet i Kristus.»

Paulus hadde et viktig mål: Å gjøre sine åndelige barn fullkomne i Kristus. Mysteriet han referer til er nådens mysterium som er at Kristus bor i deg/oss.

I det gamle testamente kom Guds ånd over mennesker, men tok ikke bolig i dem. I dag kommer Gud ved sin Hellige Ånd inn i menneskene som kjenner ham. Han blir selve livet for ved å la den personen vi var før vi ble frelst, dø. I Romerbrevet 6, 6 kan vi lese: «Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham, for at den kroppen som var underlagt synden, skulle tilintetgjøres og vi ikke lenger skulle være slave under synden.» Det er viktig å se at dette ikke handler kun om en del av oss, men hele menneske, uten unntak. Tiden da vi var slaver under synden er dermed forbi. Vi har blitt nye mennesker, et liv i Kristus, vi tar del i gudommelig natur, som vi leser i 2. Peter 1, 4: «Slik har fått de største og mest dyrbare løfter. Ved dem skulle dere få del i gudommelig natur når dere har sluttet unna forfallet, som kommer fra lystene i verden.»

Frelsen er ikke fullkommen før man forstår at man har en guddommelig enhet med Kristus.

Del-evangelisering gjør at folk blir tilgitt og kommer til Guds rike, men når nåden rår i den frelste, skjønner han/hun at man har fått gudommelig kraft til livet i dag. Selv en lovisk kristen vil være enig i budskapet om tilgivelse ved Jesu død. Men nåden forteller hele historien som tilbyr livskraft gjennom Jesu liv. En kristen er skapt til både å inneholde og frigjøre åndelig liv, slik at vi kan sette spor etter oss gjennom Guds kjærlighet.

Kristus er ikke bare i livet vårt, Kristus er livet vårt.

Les Efeserbrevet 1, 18-19.

Frelse er mye mer en å bli tilgitt og komme til himmelen.
Frelse er å få gudommelig kraft.
 
 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar