Reinkarnasjon og kristendommen

Reinkarnasjonen har ingenting med kristendommen å gjøre, forsøker man å finne holdepunkter til dette bryter man med Guds ord, forvrenger Bibelens lære og setter frelsen på en alvorlig prøve. Sterke ord som innledning, men så finnes det heller ingen tvil hos meg. Det er viktig å ha et klart syn på dette og ikke slippe inn New-Age tenkning inn i troen. Mange finner dette fristende, jeg dømmer ingen som gjør det, men det er fra mitt ståsted helt feil. Jeg er ikke satt til å dømme og dette innlegget er heller ikke et forsøk på akkurat det. Men som frelst i Kristus ser jeg det som en plikt å advare.

Reinkarnasjon i Vesten
Mens Østens guruer betrakter sjelevandring som en forbannelse, blir den i Vesten tatt imot med åpne armer – som en velsignelse. Årsaken til denne optimismen skyldes at man hos oss ser på reinkarnasjon som en forlengelse av framtidstroen: Verden går framover. Vi opplever en stadig vekst i produksjon og levestandard. Denne utviklingen kan ikke fortsette i det uendelige. Det skal vi ikke ta så tungt  (i følge New-Age tenkning), fordi veien oppover fortsetter på det åndelige plan. Gjennom stadig nye reinkarnasjoner får menneskene sjanse til å utvikle seg til stadig høyere fullkommenhet. Så kan vi ta motsetningen hvordan dette praktiseres. I Vesten står ikke folk som i Calcutta (India) og mater rottene for å slippe å bli reinkarnert i dem. Frykten for å ende som en rotte er en forbannelse, forbannelsen er reinkarnasjon. Hos oss går utviklingen – med midlertidige tilbakefall, bare oppover og oppover mot stadig høyere bevissthetstilstander. Reinkarnasjon er kanskje fasinerende, men lite troverdig, slik den er bygd opp som et slags oppblåst medium i Vesten.


Reinkarnasjon og Bibelen
Reinkarnasjonen står i krass motsetning til Bibelen, med det mener jeg den bibelske åpenbaringen. Dette kan ikke gjentas ofte nok, siden mange mener å finne holdepunkter for sjelevandringen i Den Hellige Skrift. En helt avgjørende setning mot denne teorien finner vi i Hebreerbrevet, 9, 27: “Og likeså visst som det er menneskets lodd å dø en eneste gang og deretter bli dømt, så er også Kristus blitt ofret en gang for alle”. Teksten levner ingen tvil. På samme måte som også Kristus ofret seg en gang for alle, skal også menneskene dø en gang. Vi skal altså ikke leve og dø en rekke ganger. Vi har bare dette eneste jordiske livet, som vi skal dø fra “en eneste gang”.

Dette helt sikre bibelstedet må være vår norm når vi gir oss i kast med andre skriftsteder, som – hvis de blir misforstått – kan tolkes som et forsvar for reinkarnasjon. I Matteusevangeliet (17, 10-13) spør disiplene Jesus om når profeten Elija skal komme. De lovkyndige snakket stadig om at før Messias, ville Elija stå fram for folket (Malaki 4, 5). Jesus svarer at Elija alt har kommet. Disiplene forstår det sånn at det er døperen Johannes han snakker om. Ville dermed Jesus si at Elija etter hundrevis av reinkarnasjoner hadde gått inn i kroppen på døperen Johannes? Svaret gir seg selv. For det første var Elija allerede i Himmelen (2. Kongebok 2, 11). Da kunne han umulig vandre fra kropp til kropp på jorden. For det andre svarer døperen Johannes på fariseernes spørsmål om han er Elija, at nei, han er slettes ikke Elija. Skal vi forstå det slik at døperen Johannes motsier Jesus, som jo – myntet på Johannes – utrykkelig hadde sagt at Elija allerede var kommet? Løsningen på denne tilsynelatende konflikten finner vi hos Lukas 1, 7. Her sier engelen Gabriel om Johannes at han skal gå foran Messias “i Elijas ånd og kraft”. Det er dette Jesus sikter til når han sier at Elija allerede har kommet. Johannes kan ligne på typen Elija, i hvertfall ligner han på den gamle profeten i sin framferd. Det blir som på en bondegård når guttungen går staut og karslig over tunet. De voksne peker på han og sier: “Der går Gammel-Peder”. Han ligner på bestefaren sin. Slike beskrivelser (som Jesus gjør) var svært vanlig i bibelsk tid. Skal man lese Skriften må man ikke unnlate å vektlegge betydningen.


Reinkarnasjon og oldkirken
I en ordbok for New-Age leser vi at reinkarnasjons læren var utbredt blant de kristne i oldkirken. Først på konseliet i Konstantinopel i 533 ble denne læren avvist med knapt flertall. At New-Age ønsker å fremstå som en “moderne religion av sannheten” er nå en ting, men å skrive om historiens hendelser blir for drøyt. Å fordreie historiske fakta er for drøyt. Enda værre blir det når Bibelen fordreies. For meg blir det like dumt som når nynazister forsøker å fornekte Holocaust. Det dreier seg her om en vrangløgn som ved gjentagelse blir godtatt som en uimotsigelig sannhet.

Sannheten er tvert imot at oldkirken aldri gikk god for reinkarnasjon. De apostoliske fedre – som var de første forfatterne etter de bibelske, nevner ikke reinkarnasjon med et ord. Av det store antallet kirkefedre som fulgte, er det bare en som nærer beslektede tanker, det Origenes (oldtids teolog). Men heller ikke han tror på reinkarnasjonen. I sine skrifter mot gnostikere forkaster han læren om sjelevandringen. Det han derimot forfektet var at sjelen eksisterer i Himmelen før den tar bolig i et menneske. Det var denne pre-eksistens som ble forkastet i Konstantinopel i 533. I virkeligheten har oldkirkens kirkemøter aldri befestet seg med reinkarnasjonen. De fant det ikke nødvendig, nettopp fordi denne læren aldri fikk innpass i kristne kretser.

Reinkarnasjon og frelse
En helt vesentlig forskjell mellom reinkarnasjons læren og kristendommen ligger i synet på frelsen. Tilhengerne av sjelevandringen tror mennesket kan frelse seg selv. Gjennom tusener av reinkarnasjoner skal de takle sitt “karma” så virkningsfullt at fullkommenhetens frelse inntrer.
Kristendommen lærer at mennesket aldri former å frelse seg selv. Mellom det syndige mennesket og den hellige Gud gaper det et sluk, som vi med egne krefter ikke makter å bygge bro over. Selv ikke millioner av reinkarnasjoner ville klart det. Det er Kristus, som ved gi oss “noe av sitt eget” fører oss i all vår elendighet over til den andre siden. Dette Bibelens ord. Slik er frelsen i Kristus.


Forsøk på sannhetsbevis
I dette århundret er det blitt samlet en mengde beretninger om mennesker som angivelig skal ha opplevd et eller flere av sine “tidligere liv”. Her er selvfølgelig mye humbug ute og går. Folk finner gjerne ut at de har vært svært så betydningsfulle personer i sitt “tidligere liv”. Sjelden hører vi om personer som var mordere, alkoholikere eller hederlige arbeidsfolk. Grunn til skepsis gir også de undersøkelser som er gjort. I en undersøkelse fant man 12 personer samtidig som gjorde krav på å være den franske dronning Marie Antoinette, likså 20 personer samtidig påsto de var reinkarnasjoner av Alexander den store. Slike framstillinger virker ikke særlig tilforlatelig.
Nå finnes det også en mengde seriøse betraktinger av og om mennesker som har opplevd “tidligere liv”. Den engelske historiker Ian Wilson (født 1941) har i sin bok “Mind out of time” tatt for seg en rekke av disse tilsynelatende så overbevisende tilfeller, og funnet ut at de fleste har sine naturlige forklaringer. Men også han ser seg nødt til å innrømme at enkelte tilfeller lar seg hverken forklare eller bortforklare, som f.eks en amerikansk jente forteller at hun i et “tidligere liv” bodde i en landsby i Irland, og gir en detaljbeskrivelse av steder og personer som viser seg å være riktige. Parapsykologien driver seriøse undersøkelser på dette området. Her er det stor enighet om at reinkarnasjon ikke lar seg empirisk bevise.
En ting er uforklarlige fenomener, en annen ting er tolkningen av dem.

Er man frelst finnes det ingen sannheter og sannheten. Den kan ikke rokkes.

Takk Gud

Salme 118, 24:
Dette er dagen som Herren har gjort, la oss juble og glede oss på den.

Livet har lært meg at midt i alt er det godt å lære seg å takke. Ikke for det vonde, det ville være og er meningsløst. Men å takke Gud for det gode som livet byr fram hver dag. Hver morgen takker jeg Gud for en ny dag, jeg vet ikke hva den bringer, men den er der. Dagen er ingen selvfølge, den er ingen selvfølge for noen. Jo mer vi takker, jo mer opplever vi at vi har å takke for. Takken gir varme i livet og den kjærlighet Gud viser oss. Varmen utvider og vandringen med Kristus en dypere mening. Den gir perspektiver til å brolegge veiene videre. Tillit til at Gud er der underveis – og uansett, og er den dype grunntonen fra begynnelsen til slutt. Derfor er det mulig å ta grep, aktivere ressurser, arbeide seg videre i takknemlighet til Gud, gjennom Den Hellige Ånd i seg og Kristus i hjertet.
Takk Gud for at du viser meg og menneskene den rette veien, under alle forhold.

 

Et oppgjør med New-Age, sannheten ligger i Bibelen Guds ord

Kort sagt så bunner min motstand mot New-Age bevegelsene i at jeg som frelst og gjenfødt i Kristus ser med stor uro på den sammenblanding som gjøres med kristendommen og at den går i feil retning av hva som står i Skriften. Mange kristne lar seg inspirere og legge til alternative tenkninger i sin kristendom, noe jeg advarer sterkt imot. De krefter de velger å ta med seg inn i troen har ingenting med Gud den allmektige og troen i Kristus å gjøre. En slik sammenblanding river ned hjertes renhet i Den Hellige Ånd, og påfører Han en stor sorg.


New-Age er et paraplybegrep som dekker diverse forskjellige og uensartede grupper med en tilsynelatende ubegrenset rekke av usammenhengende trosretninger og livsstiler. Det er nesten umulig å definere den fordi den har så mange forskjellige grener. Den har ingen leder, ingen struktur eller noe hovedkvarter. Det er en opinionsbølge, en sentralisert bevegelse bestående av det meste. Det meste som kan sies er at en New-Age`er er en som ser på virkeligheten på en bestemt måte og reagerer på en bestemt måte. I mange deler blir kjærlighetsbegrepet så oppblåst at selve betydningen mister fotfeste. Østens mystikk og okkult praksis har blitt gitt en vestlig materialistisk smak. På overflaten kan alt virke både godt og harmløst. Den kommer ofte forkledd som selvforbedrings-programmer, som holistisk helse, et engasjement for verdensfreden, økologisk og åndelig opplysning. Likevel er det ofte en farlig undertone, som Paulus advarer oss mot: “Satan skaper seg om til en lystes engel (2. Kor. 11,14)”


For det første kommer mye av New-Age`s lære fra Østens mystikk. Hinduistiske og buddhistiske doktriner har blitt tilpasset den vestlige verden. Det læres mye om transendental meditasjon, reinkarnasjon, karma, zen, yoga og sveving i luften.
For det andre er den påvirket av naturreligioner fra hele verden. For det tredje finnes mange som åpenlyst praktiserer det okkulte. All praksis i likhet med dette blir sterkt fordømt i Bibelen (henviser bl.a til 5. Mosebok 18, 10-12, Gal. 5,20 og Joh. Åp. 9, 20-21)
Som jeg skriver her i de tre punktene er det et hav av retninger innen New-Age og ingenting av dette kan kalles bibelsk.


 En New-Age`er sier det slik: “Jeg ser på meg selv som en gudsbevisst person, men jeg har ikke nødvendigvis noe klart bilde av hva gud er. Jeg føler at jeg har en fri ånd og det faktum at Jesus eksisterte betyr ingenting for meg..” (sitat slutt)
For meg er Gud total, ubetinget kjærlighet. Den eneste veien til Gud er gjennom frelseren Jesus Kristus. Jesu lære er det eneste grunnlaget for kristendommen og det kan derfor ikke legges til andre ting når man finner det for godt. Det er viktig å se Jesus hele veien, i hjertet og Den Hellige Ånd, og følge hans rettferdighet og kjærlighet, et rent hjerte i Kristus viser denne veien. Man skal selvfølgelig ha respekt for andre religioner, jeg har venner som er alt fra kristne, muslimer, jødedom, hinduister til ateister, men uansett står evangeliets forkynnelse i meg, og kan jeg vinne et hjerte til Jesus, ja så er det en viktig åpenbaring for meg, dog ikke under tvang, men gjennom den åndskraft jeg er gitt – med andre ord, vise at sannheten ligger hos Kristus.


 Av alle tenkelige former for opplysthet er den verste den som folk kaller “indre lys”. At “Jacobsen” skal tilbe den gud som er inni ham blir til sist snudd om til å bety at “Jacobsen” skal tilbe “Jacobsen”. Igjen har menneskeheten falt for urfristelsen “du skal bli som Gud” (1. Mosebok 3, 5). Selv om det er mye snakk om medlidenhet og kjærlighet i New-Age, er bevegelsen veldig selvsentrert. Utgangspunktet for forandring er utvikling av “selvet”. Tilbedelsen av “selvet” viser seg tydelig i bøker og kurs om selvrealisering, selvoppfyllelse, selvhjelp, selvtillit, selvrealisering, selvopphøyelse og selvkjærlighet. Det høyeste er å finne sin egen lykke, tilfredsstillelse og suksess. Å finne sitt eget “selv” er å finne Gud. Selv om alt dette, eller noe av det kan høres logisk ut, er det, selvsagt et tydelig angrep på selvfornektelsen i hjerte av sann kristendom. Det er det motsatte av Det nye testamente, hvor oppfyllelsens vei er å elske og tjene en personlig Gud, og elske og tjene andre. Oppfyllelsens vei er ikke selvtilbedelse, men selvfornektelse, med det perfekte forbilde i Jesu Kristi liv, død og oppstandelse.


 I kontrast til det kristne synspunktet om at “det er menneskets lodd å dø en gang og siden komme for dommen (Hebr. 9, 27)” blir reinkarnasjon lært nesten allment i hele New-Age bevegelsen. Det blir ikke alltid lært som kosmisk rettferdighet, heller at alle vil eventuelt gjøre framskritt, fremover og oppover mot total åndelig opplysning. New-Age bevegelsen har igjen falt for en løgn – Bibelen, Guds ord beskriver dette i klartekst: “så sa slangen til kvinnen: dere kommer slett ikke til å dø (1 Mosebok 3,4)” - “men jeg frykter for at slik som slangen dåret Eva med sin last, slik skal også deres tanker bli fordervet og vendt bort fra den enkle og rene troskap mot Kristus (2. Kor, 11, 3)” (Les også Joh. 8, 44). Her er det viktig å huske, vranglære er ikke bare meninger en kan tenke forskjellig om, men det handler om troskap mot Kristus. En annen Jesus ville være et menneske, men ikke Gud – korsfestet, men ikke reist seg fra det døde. En annen ånd ville være et sinn preget av frykt, ikke tro – avhengighet og ikke frihet. Et annet evangelium ville vært et budskap om lov og ikke om nåde og tilgivelse. Noen steder i New-Age strekkes “alt er ett” til det ekstreme, til hvor det ikke er noen forskjell på Gud og Satan. Siden alt er ett, ender noen grener opp med å tilbe djevelen. Lucifer tilbes faktisk i noen grener av bevegelsen.


 New-Age bevegelsen gjør rett i å stille spørsmål ved materialismen. Det er riktig å understreke viktigheten ved erfaring og verdien av åndelighet. Det er riktig å legge vekt på medlidenhet, kjærlighet og enhet. Likevel kommer disse understrekningene til kort ovenfor kristendommens herlige sannhet. For det første, New-Age kommer ikke i nærheten av sannheten om Gud Faderen. Gud er ikke en upersonlig, abstrakt kraft, men han er den ypperste personlige skaper av universet. Og likevel bor han i oss. Vi ble skapt for å leve i et forhold som involverer kjærlighet til og tilbedelse av Gud. For det andre så er ikke New-Age i nærheten av sannheten om Guds Sønn. Jesus blir sett på som en av mesterne som har steget ned, sammen med Buddha, Krishna og andre. Utrolige omskrivninger av Det nye testamente har funnet sted. Ved å få Jesus til passe inn i New-Ages tankegang, går de glipp av den fantastiske sannheten, at han er “veien, sannheten og livet (Joh, 14,6)”. Han var, og er Gud gjort til menneske for vår frelse. I sin store kjærlighet døde Jesus på korset for oss, for å kunne frigjøre oss fra skyld, avhengighet, frykt og død. Han gjorde tilgivelse mulig, brakte oss Guds vennskap, opplevelsen av hans kjærlighet og hans makt til å forandre. Disse tingene er hjertet av den bibelske oppfatningen av frelsen. Den eneste frelsen i New-Age er selv-frelse og den eneste tilgivelse er selv-tilgivelse. For det tredje kommer ikke New-Age i nærheten av sannheten om Den Hellige Ånd. En kraft, New-Age kraften betyr å trekke seg ut av samfunnet (gjennom endre samvittigheten, visualisering, de syv chakra, reinkarnasjon osv), i motsetning til Den Hellige Ånds kraft som betyr å trekke seg mot samfunnet og forandre menneskers liv.


Det onde krefter (satan) ikke kan forfalske er hellighet. Den Hellige Ånd forvandler de kristne til å ligne Jesus Kristus (2. Kor. 3,18). Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, tålmodighet, vennlighet, godhet, trofasthet, forsiktighet og selvkontroll. (Gal. 5, 22-23)

Så hva gjør vi som kristne? Vi trenger å gjennomsyre oss selv med sannheten. “Pass på at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag (Kol. 2,8)” . Dette forsterkes ytterligere i Timoteus: “For det skal komme en tid da folk ikke lenger kan tåle den sunne lære, men slik de finner det for godt, skal de se lærere i mengdevis, for de vil ha det som klør i øret. De skal vende seg fra sannheten og holde seg til myter. Men du må være nøktern i alt du gjør” (2. Tim, 4, 3-5)". Dette er helt avgjørende, skal vi gjennreise Bibelens budskap må vi som kristne ha Bibelens sannhet med oss hele tiden, og ingen andre tillegg som vi synes passer inn. Alt som lukter New-Age må skrapes bort fra Guds ord.
Husk også Jesus advarsel:
“For falske messiaser og falske profeter skal stå frem og gjøre store tegn og under, for om mulig føre vill selv de utvalgte. Hør, jeg har sagt dere på forhånd! Om de altså sier til dere: “Han er ute i ødemarken”, så gå ikke ut dit, eller: “Han er inne i huset”, så tro det ikke. For som lynet begynner i øst og lyser like til vest, slik skal det være når Menneskesønnen kommer. (Matt. 24, 24-27)".

 Det er viktig å bringe de gode nyhetene om Jesus til dem som er involvert i New-Age. Tross alt søker mange av dem en åndelig opplevelse. Vi må med våre liv demonstrere Guds overnaturlige kraft: Fader, Sønn og Hellig Ånd. Vi må tørre å vise hva som er sannhet og ikke sannhet – for meg er det å advare mot New-Age nettopp akkurat det – å vise sannhetens vei gjennom Jesus Kristus.

Nestekjærlighet

Blås aldri ut andres lys for at ditt eget skal få skinne i fred. Jo flere lys som brenner sammen, jo lysere blir verden. Vi har alle behov for å vise hvem vi er, derfor skal vi heller ikke glemme at andre også har de samme behovene. Det er ikke meningen at vi skal være like som mennesker, men meningen er absolutt at vi skal få lov til å være oss oss selv.
Derfor er det viktig å akseptere mennesker rundt deg for hvem de er.

Det er dette nestekjærligheten handler om. Det er dette som fjerner likegyldigheten til andre mennesker, uansett hvilken livssituasjon man er i.

Hvordan bør vi behandle vår neste? Det står i Bibelen, Lukas 10, 27-28: "Han svarte og sa: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, av hele din sjel, av all kraft og hele ditt sinn, og din neste som deg selv. Og Jesus sa til han: "Du svarte rett, gjør dette, og du skal leve".

 

New-Age, onde krefter og kontakten med de døde - En farlig vei

Jeg har den siste tiden hatt sterke syn på hvordan menneskene er i ferd med å gli fra Kristus, og dermed den eneste sanne vei til Gud. Derfor skriver jeg fra mitt bibelske ståsted, som kristen og medmenneske. Jeg skriver i Guds ånd og hans kjærlighet, jeg taler i den samme enhet. Jeg fordømmer ikke andres religiøse syn eller tro, som medmenneske er det viktig å bygge broer og forsoning enn å skape kløfter som ender med hat, krig og det som værre er. Men når jeg taler, eller skriver er det med Den Hellige Ånds kraft, mitt kall om å spre evangeliet og vinne hjerter for Jesus. Som person er jeg som de fleste, med gode og dårlige sider, samtidig har jeg mine visjoner om livet og kjemper alltid hardt mot all urettferdighet. Alt dette med Jesus i mitt hjerte. En av mine åndsgaver ligger i kunnskap, derfor er det viktig å advare mot det som er galt, som fører oss i retning av ubibelske måter å tenke på.

Kontakt med døde mennesker er ikke i tråd med Bibelen og er usann. Bibelen sier at de, både de gode og onde sover, og vet ingenting om dem som lever. Dette er et viktig poeng for mitt kristenliv og troen. Jeg har alltid advart mot kontakt med døde, spiritisme og annen påkallelse som vil aktivisere onde krefter. Det er her spiritismen kommer inn, som fører satan og de onde kreftene nærmere. I dag opplever man stadig nye medium som mener de kan få kontakt med de døde, og i fullt alvor trekker sårbare mennesker inn i en farlig åndelig være. Det kan selvfølgelig være fristende å få kontakt med døde som har stått en nær. Dette er ikke noe nytt fenomen.
I Femte Mosebok, 18, 10 - 12 advarer Gud sterkt mot å innlate seg mot spiritisme. De ånder som disse menneskene er i stand til å kontakte, er de onde englene, altså satans åndehær. Disse onde kreftene kan utøve stor makt over mennesker, og må tas på alvor.

Jeg har møtt kristne som hevder at det å oppnå kontakt med døde kan frigjøre mennesker i sorg, og på den måten få et lettere liv med sin tro. Denne holdningen skremmer meg og jeg vil nok si det så sterkt at en slik holdning viser at Den Hellige Ånd ikke er ved dem, at de har gitt Den Hellige Ånd stor sorg, og at frelsen eller gjenfødelsen aldri har funnet sted. Hvis frelsen eller gjenfødelsen er der, vet man at en slik påkallelse aldri ville funnet sted. Man kan ikke hoppe ut og inn av frelsen (troen) etter hva som passer best inn. Frelsen (troen) står fast i den sanne vei i Kristus, som er kilden til det liv vi lever. Å hevde at det finnes gode engler eller ånder som skaper kontakt mellom levende og døde er feil og ubibelsk. Det står i Bibelen: "ingen må drive besvergelser, spørre gjenferd og spådomsånder til råds eller søke råd hos de døde, for alle som gjør slikt, har Herren avsky for (Femte Mosebok, 18, 10- 12). Dette er veldig sterkt skrevet, hvis det skulle finnes noe godt i det å påkalle døde, ville ikke Bibelen advart så sterkt mot det. Derfor er det viktig å følge Guds eget råd: "Dere skal ikke vende dere til gjenferd og spådomsånder og spørre dem til råds, så dere blir urene ved dem (Tredje Mosebok, 19, 31)"

Hva sier Bibelen om f.eks reiki healing, kanalisering, telepati, reinkarnasjon, sjamanisme osv. Er det uproblematisk å lære seg dette? Når Det Nye Testamentet ble samlet, fantes det ikke begreper som healing, kanalisering, sjamanisme osv. Istenfor beskrives de alle fenomenene som ikke gir Bibelen Guds ære, som trolldom forårsaket av onde åndsmakter.
Galaterbrevet 5, 20 er veldig klar på akkurat dette, mennesker som driver med trolldom vil ikke arve himmelens rike, fordi trolldom ikke er fra Gud og når man henter noe fra et annet sted en Bibelens Gud så blir det avgudsdyrkeri. Og som vi i tillegg ser utifra Galaterbrevet 5, 20, så vil heller ikke avgudsdyrkeri arve himmelens rike.

Innen de ulike New-Age bevegelsene er engler populære. Oppfatningen er stort sett at engler er gode. De fremstilles som en blanding av Bibelens engler og hedniske religioners oppfatning av bevingende vesener eller ånder. Et eksempel her er englesidene til Rosemary Ellen Guiley, som er kjent for bl.a å ha skrevet atskilige bøker om engler. Hun er også kjent fra en omfattende virksomhet med kurs og foredrag. Guiley har også laget engle-tarot kort som hun selger, og som hun hevder gjør det lettere for mennesker å etablere kontakt med englers sfære. Hun påstår at englene er et middel som gjør at vi kan få adgang til Guds rike. Jeg kan med en gang si at dette tar jeg sterk avstand fra. Med denne læren avslører hun at denne læren står i motsetning til Bibelens budkap.
Bibelen lærer at det kun er en vei til Gud, nemlig Jesus Kristus, han som er veien, sannheten og livet (Johannes 16, 6). Adgang til Guds rike er bare mulig ved tro på hans offer for vår synd. Dette er kun et eksempel på hvordan ulike bevegelser innenfor New-Age blander begreper fra Bibelen med andre religioner. Selv om det blir brukt ordet "engler" i New-Age så har det ingenting med Bibelens engler å gjøre. La oss for all del ikke tro at bare fordi noen kaller noe for "engler" eller "Jesus" så er det riktige betegnelser. Det er veldig viktig at vi kjenner Bibelens lære om engler, slik at vi ikke bedras av falske etterligninger og vranglære som vi opplever i de ulike New-Age bevegelsene.

Bibelen taler også tydelig om at engler blir sendt fra himmelen for å komme oss til hjelp. Men det skjer ikke fordi vi henvender oss til engler, for de står ikke under vår kommando. De kan komme når vi mennesker henvender oss til Gud. Han vil så på sin måte velge å sende oss den nødvendige bistand. Moses beskriver dette på følgende måte: "Da ropte vi til Herren, og han hørte vår bønn. Han sendte oss en engel og førte oss ut av Egypt (Fjerde Mosebok 20, 16)".

Til slutt, et annet eksempel på forskjellen mellom Bibelen og New-Age, noe som er viktig å ta med i den store sammenhengen når man tar opp dette med New-Age bevegelser. I New-Age er Gud upersonlig kosmisk kraft eller energi (Brahma, det gudommelige, Gaia, Moder Jord osv.).
I Bibelen er Gud en personlig Gud (Andre Mosebok, 3.15 - 33.11 og Romerbrevet 15).
Gud er ikke kosmos, Han er den som har skapt kosmos.
Man kan også se den klare forskjellen i synet på verden og mennesket, I New-Age er verden og mennesket en utstrømning av det gudommelige. Mennesket er i sitt inneste vesen gudommelige gode. Bibelen lære sier noe helt annet, verden og mennesker er skapninger skapt av Gud. De har av natur ikke noe gudommelig vesen, men er pga synden skilt fra den personlige Gud. (Referanser her er: Første Mosebok 1 3, 8,21 - Romerbrevet 8 og 18 - Første Johannes 2, 15)

Jeg tar av avtand fra New-Age bevegelsen og mange alternative retninger, jeg advarer mot å ta kontakt med de døde og tro at man skal tilbe engler. Jeg forholder meg til Bibelen som gjenfødt i Kristus. Jeg tror ingen vil angre på å bli Guds barn når de blir frelst.

Syv Jesus`er

Forfatteren og menighetslederen Brian McLaren forteller at han gjennom de ulike kristne tradisjonene har møtt syv Jesus`er. Dette høres i utgangspunktet veldig merkelig ut, men plasserer man Jesus som helhet får det en mening. Her kommer oppdelingen slik Brian McLaren tolker de kristne tradisjonene:

1.
Den konservativ-protestantiske Jesus (Langfredagens Jesus) som frelser oss ved å dø på korset for vår synd.

2.
Den pinse-karismatiske Jesus (Pinsefestens Jesus) som frelser oss og gjør oss hele ved å sende oss sin helbredende kraft - Den Hellige Ånd.

3.
Den romersk-katolske Jesus (Påskemorgenes Jesus) som frelser oss ved å stå opp fra det døde og gi oss del i oppstandelseslivet.

4.
Den ortodoks kristne Jesus (Julens Jesus) som frelser oss ved å komme inn i vår verden som "Gud med oss", som går ved vår side for å vise oss hvordan Gud er, slik at vi med glede vil søke hans herredømme.

5.
Den liberal-protestantiske Jesus (Profeten Jesus) som lærer oss fred og og rettferdighet og kaller oss til å være med å gjennopprette rettferdigheten i verden.

6.
Den anabaptiske Jesus (Læreren Jesus) som lærer oss å leve slik han levde og lærte

7.
De undertryktes Jesus (Den revolusjonære Jesus) som med sin ikke-voldelige frigjøringsstrategi utfordrer undertrykkerne og søker å gjennomføre en sosial revolusjon.


Selvfølgelig innrømmer McLaren at dette er hans subjektive opplevelse av de ulike tradisjonene og at framstillingen er forenklet og karikert. Alle kristne tror at Jesus døde for deres synder, og på den Hellige Ånds kraft osv. Men det handler om vektleggingen og fokus, og sammen presenterer disse ulike tradisjonene oss for et større og mer fullstendig bilde av Jesus enn hver av dem kunne gjort alene.


De fleste vil nok umiddelbart kjenne seg igjen i noen av disse tradisjonene ovenfor. Kanskje har du gjort en lignende reise også. Tanken om at flere tradisjoner bidrar til et mer fullstendig bilde av Jesus, er utfordrende, men også befriende. I stedet for vår egen oppfatning av Jesus, blir det ham selv som kommer i sentrum. Dette er for meg et viktig poeng og ikke minst en viktig erkjennelse.


Så hva ga dette meg?
På det spørsmålet må jeg svare at det var en grei inndeling, det ligger nok tett oppunder slik jeg selv ville definert de forskjellige tradisjonene, eller det å sette ”merkelapper” på hvordan man i ulike miljøer oppfatter Jesus. Jeg møtte Jesus allerede som 15 åring, etter mye grubling og synsing. Jeg har alltid likt å lese, og gikk løs på Jobs bok som 12 åring, om jeg forsto alt jeg leste ville vært feil å hevde, men jeg fikk veldig sterke følelser og meninger på dette med rettferdighet. Og det var nettopp de ordene jeg fikk av Jesus noen år senere, fra Matteus 5,6: ”Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal bli mettet.” Denne åpenbaringen var veldig sterk, og frelsen har aldri forlatt meg siden den dagen jeg ble gjenfødt, 21. august 1976. Jeg har aldri satt noen merkelapp på meg selv som kristen eller stått hardt på en bestemt retning. Når jeg leste de syv Jesus`ene kunne jeg kjenne meg igjen i mange av de punktene. Det ble derfor spennende å dele det inn på den måten, selv om jeg kanskje hadde satt det litt annerledes opp, da utifra min egen tenkning. Punktene viste meg også mangfoldet i Jesus, noe jeg alltid har vært veldig opptatt av, både når jeg forkynner Ordet for andre, når jeg ønsker å overbevise om sannheten i evangeliene samt mitt eget forhold til Jesus. Jeg har alltid vært veldig Jesus tro og alltid hatt evangeliene og Det Nye Testamente veldig tett i livet mitt.

Jeg har aldri vært sterkt knyttet til spesifikke menigheter og er heller ikke medlem av Den Norske Kirke. Jeg er både døpt og konfirmert, men meldte meg ut som 17 åring. Siden den gang har jeg vandret sammen med Jesus på min måte, i åndelig nærhet som er helt avgjørende for meg. Når jeg leser gjennom punktene, reflekterer rundt dem får jeg også litt sans for denne inndelingen, eller måten den er laget på. Selv om jeg er politisk bevisst på hva jeg ikke godtar i samfunnet, har jeg aldri definert meg som konservativ eller liberal i synet på Jesus, jeg skiller veldig på politiske meninger og mitt kristne livssyn. Av og til ikke alltid like lett, men veldig klar på akkurat det. Når jeg gikk igjennom punktene må jeg tilstå jeg likte punktene 5 og 7, det sammenfaller nok mye med hvordan jeg selv praktiserer eller forsøker å praktisere mitt forhold til Jesus, men ikke nødvendigvis et absolutt fordi jeg kjenner meg igjen i flere andre punkter også. Teologisk sett er jeg nok mer konservativ en liberal hvis jeg skal bruke de betegnelsene.


For å trekke fram en spesiell side ved disse punktene, som ligger i mitt daglige liv, så er det punkt 4. Jeg bor i et land, Montenegro hvor ca 80% av befolkningen er ortodokse kristne. Kirken som samlingspunkt har en stor betydning i det samfunnet jeg lever, spesielt etter den tragiske borgerkrigen på Balkan på 1990 tallet. Selv om jeg ikke behersker det serbiske språket så godt enda har de siste fem årene satt sitt preg på meg. Jeg bor i Montenegro ca 8 måneder i året, og i Norge på sommeren. Kirken og menigheten her rommer alle, også meg. Å kunne samles i kirken i bønn og fordypning er viktig, og kanskje har jeg for første gang i livet knyttet meg litt mot en spesiell retning, selv om jeg er kristen protestant. Jeg likte spesielt godt det som står i punkt 4, ”Jesus (Julens frelser) som frelser oss ved å komme inn i vår verden som ”Gud med oss” osv..”. Julen er en viktig høytid for meg, fordi det alltid forsterker dette med rettferdighet og forsoning. Jeg følger den protestantiske julefeiringen hjemme i Norge, men deltar også i mine venners julefeiring her i Montenegro 7. januar (ortodoks jul). På den måten vandrer jeg mellom to tradisjoner - den protestantiske og den ortodokse. Men i denne vandringen er Jesus den samme - Han er veien, sannheten og livet.


Brian McLaren har gjennom sine bøker og sin undervisning blitt en av USAs mest innflytelsesrike kristne ledere. Hjemmesiden hans finner du på: www.anewkindofchristian.org