VELKOMMEN TIL MIN BLOGG

Salige er de som hungrer og tørster etter refferdigheten, for de skal mettes.
Matteus 5, 6

Kristen forkynnelse og tro - vårt ansvar som kristne.

Pilegrimsbloggen er en vandring i mitt kristenliv, både direkte inn mot Guds ord Bibelen og hvordan jeg opplever samfunnet i dag. Jeg er født og oppvokst i Norge, men bor nå store deler av året i Montenegro.

Bloggen er basert på mitt liv i Kristus, undringer og betrakninger som jeg synes er viktig å dele. For noen år siden begynte jeg å lage min egen bok, en privat samling hvor Bibelen er utgangspunktet i form av bibelvers, hvor jeg går dypere i teksten og ser det opp mot livet. Boka fikk navnet Pilegrimsboka og siden 1. januar 2011 ble det en daglig rutine. Derfor har jeg bestemt meg for å dele mye av dette med andre, og dermed ble denne bloggen til. Jeg er ortodoks kristen og medlem av Hellige Nikolai ortodokse menighet i Norge, men har også tilhørighet til den serbisk-ortodokse kirke i Montenegro. Var tidligere medlem av Statskirken i Norge men valgte å melde meg ut i ung alder. Som kristen står forsoningsarbeid høyt, noe som er veldig viktig for meg i min frelse og gjenfødelse i Kristus. Den eneste kristne organisasjon jeg står tilsluttet til i Norge er Israelmisjonen.

I Montenegro er ca 80% ortodokse kristne. Å være en del av dette har også gitt meg mye åndelig styrke, spesielt når jeg søker nærhet til Gud i Sveta Michael kirken i Herceg Novi, i bønn hver onsdag. Daglig bønn i henhold til den ortodokse bønnebok er også viktig.

Respekt, toleranse, frihet og kjærlighet er viktig i dagens samfunn. Over dette står også nestekjærligheten.

DETTE ER NOE AV MITT UTGANGSPUNKT FOR BLOGGEN.





torsdag 11. oktober 2012

Takk Gud

Salme 118, 24:
Dette er dagen som Herren har gjort, la oss juble og glede oss på den.

Livet har lært meg at midt i alt er det godt å lære seg å takke. Ikke for det vonde, det ville være og er meningsløst. Men å takke Gud for det gode som livet byr fram hver dag. Hver morgen takker jeg Gud for en ny dag, jeg vet ikke hva den bringer, men den er der. Dagen er ingen selvfølge, den er ingen selvfølge for noen. Jo mer vi takker, jo mer opplever vi at vi har å takke for. Takken gir varme i livet og den kjærlighet Gud viser oss. Varmen utvider og vandringen med Kristus en dypere mening. Den gir perspektiver til å brolegge veiene videre. Tillit til at Gud er der underveis – og uansett, og er den dype grunntonen fra begynnelsen til slutt. Derfor er det mulig å ta grep, aktivere ressurser, arbeide seg videre i takknemlighet til Gud, gjennom Den Hellige Ånd i seg og Kristus i hjertet.
Takk Gud for at du viser meg og menneskene den rette veien, under alle forhold.


 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar