Forfatteren og menighetslederen Brian McLaren forteller at han gjennom de ulike kristne tradisjonene har møtt syv Jesus`er. Dette høres i utgangspunktet veldig merkelig ut, men plasserer man Jesus som helhet får det en mening. Her kommer oppdelingen slik Brian McLaren tolker de kristne tradisjonene:
1.
Den konservativ-protestantiske Jesus (Langfredagens Jesus) som frelser oss ved å dø på korset for vår synd.
2.
Den pinse-karismatiske Jesus (Pinsefestens Jesus) som frelser oss og gjør oss hele ved å sende oss sin helbredende kraft - Den Hellige Ånd.
3.
Den romersk-katolske Jesus (Påskemorgenes Jesus) som frelser oss ved å stå opp fra det døde og gi oss del i oppstandelseslivet.
4.
Den ortodoks kristne Jesus (Julens Jesus) som frelser oss ved å komme inn i vår verden som "Gud med oss", som går ved vår side for å vise oss hvordan Gud er, slik at vi med glede vil søke hans herredømme.
5.
Den liberal-protestantiske Jesus (Profeten Jesus) som lærer oss fred og og rettferdighet og kaller oss til å være med å gjennopprette rettferdigheten i verden.
6.
Den anabaptiske Jesus (Læreren Jesus) som lærer oss å leve slik han levde og lærte
7.
De undertryktes Jesus (Den revolusjonære Jesus) som med sin ikke-voldelige frigjøringsstrategi utfordrer undertrykkerne og søker å gjennomføre en sosial revolusjon.
Selvfølgelig innrømmer McLaren at dette er hans subjektive opplevelse av de ulike tradisjonene og at framstillingen er forenklet og karikert. Alle kristne tror at Jesus døde for deres synder, og på den Hellige Ånds kraft osv. Men det handler om vektleggingen og fokus, og sammen presenterer disse ulike tradisjonene oss for et større og mer fullstendig bilde av Jesus enn hver av dem kunne gjort alene.
De fleste vil nok umiddelbart kjenne seg igjen i noen av disse tradisjonene ovenfor. Kanskje har du gjort en lignende reise også. Tanken om at flere tradisjoner bidrar til et mer fullstendig bilde av Jesus, er utfordrende, men også befriende. I stedet for vår egen oppfatning av Jesus, blir det ham selv som kommer i sentrum. Dette er for meg et viktig poeng og ikke minst en viktig erkjennelse.
Så hva ga dette meg?
På det spørsmålet må jeg svare at det var en grei inndeling, det ligger nok tett oppunder slik jeg selv ville definert de forskjellige tradisjonene, eller det å sette ”merkelapper” på hvordan man i ulike miljøer oppfatter Jesus. Jeg møtte Jesus allerede som 15 åring, etter mye grubling og synsing. Jeg har alltid likt å lese, og gikk løs på Jobs bok som 12 åring, om jeg forsto alt jeg leste ville vært feil å hevde, men jeg fikk veldig sterke følelser og meninger på dette med rettferdighet. Og det var nettopp de ordene jeg fikk av Jesus noen år senere, fra Matteus 5,6: ”Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal bli mettet.” Denne åpenbaringen var veldig sterk, og frelsen har aldri forlatt meg siden den dagen jeg ble gjenfødt, 21. august 1976. Jeg har aldri satt noen merkelapp på meg selv som kristen eller stått hardt på en bestemt retning. Når jeg leste de syv Jesus`ene kunne jeg kjenne meg igjen i mange av de punktene. Det ble derfor spennende å dele det inn på den måten, selv om jeg kanskje hadde satt det litt annerledes opp, da utifra min egen tenkning. Punktene viste meg også mangfoldet i Jesus, noe jeg alltid har vært veldig opptatt av, både når jeg forkynner Ordet for andre, når jeg ønsker å overbevise om sannheten i evangeliene samt mitt eget forhold til Jesus. Jeg har alltid vært veldig Jesus tro og alltid hatt evangeliene og Det Nye Testamente veldig tett i livet mitt.
Jeg har aldri vært sterkt knyttet til spesifikke menigheter og er heller ikke medlem av Den Norske Kirke. Jeg er både døpt og konfirmert, men meldte meg ut som 17 åring. Siden den gang har jeg vandret sammen med Jesus på min måte, i åndelig nærhet som er helt avgjørende for meg. Når jeg leser gjennom punktene, reflekterer rundt dem får jeg også litt sans for denne inndelingen, eller måten den er laget på. Selv om jeg er politisk bevisst på hva jeg ikke godtar i samfunnet, har jeg aldri definert meg som konservativ eller liberal i synet på Jesus, jeg skiller veldig på politiske meninger og mitt kristne livssyn. Av og til ikke alltid like lett, men veldig klar på akkurat det. Når jeg gikk igjennom punktene må jeg tilstå jeg likte punktene 5 og 7, det sammenfaller nok mye med hvordan jeg selv praktiserer eller forsøker å praktisere mitt forhold til Jesus, men ikke nødvendigvis et absolutt fordi jeg kjenner meg igjen i flere andre punkter også. Teologisk sett er jeg nok mer konservativ en liberal hvis jeg skal bruke de betegnelsene.
For å trekke fram en spesiell side ved disse punktene, som ligger i mitt daglige liv, så er det punkt 4. Jeg bor i et land, Montenegro hvor ca 80% av befolkningen er ortodokse kristne. Kirken som samlingspunkt har en stor betydning i det samfunnet jeg lever, spesielt etter den tragiske borgerkrigen på Balkan på 1990 tallet. Selv om jeg ikke behersker det serbiske språket så godt enda har de siste fem årene satt sitt preg på meg. Jeg bor i Montenegro ca 8 måneder i året, og i Norge på sommeren. Kirken og menigheten her rommer alle, også meg. Å kunne samles i kirken i bønn og fordypning er viktig, og kanskje har jeg for første gang i livet knyttet meg litt mot en spesiell retning, selv om jeg er kristen protestant. Jeg likte spesielt godt det som står i punkt 4, ”Jesus (Julens frelser) som frelser oss ved å komme inn i vår verden som ”Gud med oss” osv..”. Julen er en viktig høytid for meg, fordi det alltid forsterker dette med rettferdighet og forsoning. Jeg følger den protestantiske julefeiringen hjemme i Norge, men deltar også i mine venners julefeiring her i Montenegro 7. januar (ortodoks jul). På den måten vandrer jeg mellom to tradisjoner - den protestantiske og den ortodokse. Men i denne vandringen er Jesus den samme - Han er veien, sannheten og livet.
Brian McLaren har gjennom sine bøker og sin undervisning blitt en av USAs mest innflytelsesrike kristne ledere. Hjemmesiden hans finner du på: www.anewkindofchristian.org
1.
Den konservativ-protestantiske Jesus (Langfredagens Jesus) som frelser oss ved å dø på korset for vår synd.
2.
Den pinse-karismatiske Jesus (Pinsefestens Jesus) som frelser oss og gjør oss hele ved å sende oss sin helbredende kraft - Den Hellige Ånd.
3.
Den romersk-katolske Jesus (Påskemorgenes Jesus) som frelser oss ved å stå opp fra det døde og gi oss del i oppstandelseslivet.
4.
Den ortodoks kristne Jesus (Julens Jesus) som frelser oss ved å komme inn i vår verden som "Gud med oss", som går ved vår side for å vise oss hvordan Gud er, slik at vi med glede vil søke hans herredømme.
5.
Den liberal-protestantiske Jesus (Profeten Jesus) som lærer oss fred og og rettferdighet og kaller oss til å være med å gjennopprette rettferdigheten i verden.
6.
Den anabaptiske Jesus (Læreren Jesus) som lærer oss å leve slik han levde og lærte
7.
De undertryktes Jesus (Den revolusjonære Jesus) som med sin ikke-voldelige frigjøringsstrategi utfordrer undertrykkerne og søker å gjennomføre en sosial revolusjon.
Selvfølgelig innrømmer McLaren at dette er hans subjektive opplevelse av de ulike tradisjonene og at framstillingen er forenklet og karikert. Alle kristne tror at Jesus døde for deres synder, og på den Hellige Ånds kraft osv. Men det handler om vektleggingen og fokus, og sammen presenterer disse ulike tradisjonene oss for et større og mer fullstendig bilde av Jesus enn hver av dem kunne gjort alene.
De fleste vil nok umiddelbart kjenne seg igjen i noen av disse tradisjonene ovenfor. Kanskje har du gjort en lignende reise også. Tanken om at flere tradisjoner bidrar til et mer fullstendig bilde av Jesus, er utfordrende, men også befriende. I stedet for vår egen oppfatning av Jesus, blir det ham selv som kommer i sentrum. Dette er for meg et viktig poeng og ikke minst en viktig erkjennelse.
Så hva ga dette meg?
På det spørsmålet må jeg svare at det var en grei inndeling, det ligger nok tett oppunder slik jeg selv ville definert de forskjellige tradisjonene, eller det å sette ”merkelapper” på hvordan man i ulike miljøer oppfatter Jesus. Jeg møtte Jesus allerede som 15 åring, etter mye grubling og synsing. Jeg har alltid likt å lese, og gikk løs på Jobs bok som 12 åring, om jeg forsto alt jeg leste ville vært feil å hevde, men jeg fikk veldig sterke følelser og meninger på dette med rettferdighet. Og det var nettopp de ordene jeg fikk av Jesus noen år senere, fra Matteus 5,6: ”Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal bli mettet.” Denne åpenbaringen var veldig sterk, og frelsen har aldri forlatt meg siden den dagen jeg ble gjenfødt, 21. august 1976. Jeg har aldri satt noen merkelapp på meg selv som kristen eller stått hardt på en bestemt retning. Når jeg leste de syv Jesus`ene kunne jeg kjenne meg igjen i mange av de punktene. Det ble derfor spennende å dele det inn på den måten, selv om jeg kanskje hadde satt det litt annerledes opp, da utifra min egen tenkning. Punktene viste meg også mangfoldet i Jesus, noe jeg alltid har vært veldig opptatt av, både når jeg forkynner Ordet for andre, når jeg ønsker å overbevise om sannheten i evangeliene samt mitt eget forhold til Jesus. Jeg har alltid vært veldig Jesus tro og alltid hatt evangeliene og Det Nye Testamente veldig tett i livet mitt.
Jeg har aldri vært sterkt knyttet til spesifikke menigheter og er heller ikke medlem av Den Norske Kirke. Jeg er både døpt og konfirmert, men meldte meg ut som 17 åring. Siden den gang har jeg vandret sammen med Jesus på min måte, i åndelig nærhet som er helt avgjørende for meg. Når jeg leser gjennom punktene, reflekterer rundt dem får jeg også litt sans for denne inndelingen, eller måten den er laget på. Selv om jeg er politisk bevisst på hva jeg ikke godtar i samfunnet, har jeg aldri definert meg som konservativ eller liberal i synet på Jesus, jeg skiller veldig på politiske meninger og mitt kristne livssyn. Av og til ikke alltid like lett, men veldig klar på akkurat det. Når jeg gikk igjennom punktene må jeg tilstå jeg likte punktene 5 og 7, det sammenfaller nok mye med hvordan jeg selv praktiserer eller forsøker å praktisere mitt forhold til Jesus, men ikke nødvendigvis et absolutt fordi jeg kjenner meg igjen i flere andre punkter også. Teologisk sett er jeg nok mer konservativ en liberal hvis jeg skal bruke de betegnelsene.
For å trekke fram en spesiell side ved disse punktene, som ligger i mitt daglige liv, så er det punkt 4. Jeg bor i et land, Montenegro hvor ca 80% av befolkningen er ortodokse kristne. Kirken som samlingspunkt har en stor betydning i det samfunnet jeg lever, spesielt etter den tragiske borgerkrigen på Balkan på 1990 tallet. Selv om jeg ikke behersker det serbiske språket så godt enda har de siste fem årene satt sitt preg på meg. Jeg bor i Montenegro ca 8 måneder i året, og i Norge på sommeren. Kirken og menigheten her rommer alle, også meg. Å kunne samles i kirken i bønn og fordypning er viktig, og kanskje har jeg for første gang i livet knyttet meg litt mot en spesiell retning, selv om jeg er kristen protestant. Jeg likte spesielt godt det som står i punkt 4, ”Jesus (Julens frelser) som frelser oss ved å komme inn i vår verden som ”Gud med oss” osv..”. Julen er en viktig høytid for meg, fordi det alltid forsterker dette med rettferdighet og forsoning. Jeg følger den protestantiske julefeiringen hjemme i Norge, men deltar også i mine venners julefeiring her i Montenegro 7. januar (ortodoks jul). På den måten vandrer jeg mellom to tradisjoner - den protestantiske og den ortodokse. Men i denne vandringen er Jesus den samme - Han er veien, sannheten og livet.
Brian McLaren har gjennom sine bøker og sin undervisning blitt en av USAs mest innflytelsesrike kristne ledere. Hjemmesiden hans finner du på: www.anewkindofchristian.org
Dette var interessant læsning. Velskrevet,reflektert og med stor dybde og respekt.
SvarSlettJeg blev ret og slet glad efter at ha læst det.
Takk Adrian.
Fredspoeten Poul Ryden Hansen