Kort sagt så bunner min motstand mot New-Age bevegelsene i at jeg som frelst og gjenfødt i Kristus ser med stor uro på den sammenblanding som gjøres med kristendommen og at den går i feil retning av hva som står i Skriften. Mange kristne lar seg inspirere og legge til alternative tenkninger i sin kristendom, noe jeg advarer sterkt imot. De krefter de velger å ta med seg inn i troen har ingenting med Gud den allmektige og troen i Kristus å gjøre. En slik sammenblanding river ned hjertes renhet i Den Hellige Ånd, og påfører Han en stor sorg.
New-Age er et paraplybegrep som dekker diverse forskjellige og uensartede grupper med en tilsynelatende ubegrenset rekke av usammenhengende trosretninger og livsstiler. Det er nesten umulig å definere den fordi den har så mange forskjellige grener. Den har ingen leder, ingen struktur eller noe hovedkvarter. Det er en opinionsbølge, en sentralisert bevegelse bestående av det meste. Det meste som kan sies er at en New-Age`er er en som ser på virkeligheten på en bestemt måte og reagerer på en bestemt måte. I mange deler blir kjærlighetsbegrepet så oppblåst at selve betydningen mister fotfeste. Østens mystikk og okkult praksis har blitt gitt en vestlig materialistisk smak. På overflaten kan alt virke både godt og harmløst. Den kommer ofte forkledd som selvforbedrings-programmer, som holistisk helse, et engasjement for verdensfreden, økologisk og åndelig opplysning. Likevel er det ofte en farlig undertone, som Paulus advarer oss mot: “Satan skaper seg om til en lystes engel (2. Kor. 11,14)”
For det første kommer mye av New-Age`s lære fra Østens mystikk. Hinduistiske og buddhistiske doktriner har blitt tilpasset den vestlige verden. Det læres mye om transendental meditasjon, reinkarnasjon, karma, zen, yoga og sveving i luften.
For det andre er den påvirket av naturreligioner fra hele verden. For det tredje finnes mange som åpenlyst praktiserer det okkulte. All praksis i likhet med dette blir sterkt fordømt i Bibelen (henviser bl.a til 5. Mosebok 18, 10-12, Gal. 5,20 og Joh. Åp. 9, 20-21)
Som jeg skriver her i de tre punktene er det et hav av retninger innen New-Age og ingenting av dette kan kalles bibelsk.
En New-Age`er sier det slik: “Jeg ser på meg selv som en gudsbevisst person, men jeg har ikke nødvendigvis noe klart bilde av hva gud er. Jeg føler at jeg har en fri ånd og det faktum at Jesus eksisterte betyr ingenting for meg..” (sitat slutt)
For meg er Gud total, ubetinget kjærlighet. Den eneste veien til Gud er gjennom frelseren Jesus Kristus. Jesu lære er det eneste grunnlaget for kristendommen og det kan derfor ikke legges til andre ting når man finner det for godt. Det er viktig å se Jesus hele veien, i hjertet og Den Hellige Ånd, og følge hans rettferdighet og kjærlighet, et rent hjerte i Kristus viser denne veien. Man skal selvfølgelig ha respekt for andre religioner, jeg har venner som er alt fra kristne, muslimer, jødedom, hinduister til ateister, men uansett står evangeliets forkynnelse i meg, og kan jeg vinne et hjerte til Jesus, ja så er det en viktig åpenbaring for meg, dog ikke under tvang, men gjennom den åndskraft jeg er gitt – med andre ord, vise at sannheten ligger hos Kristus.
Av alle tenkelige former for opplysthet er den verste den som folk kaller “indre lys”. At “Jacobsen” skal tilbe den gud som er inni ham blir til sist snudd om til å bety at “Jacobsen” skal tilbe “Jacobsen”. Igjen har menneskeheten falt for urfristelsen “du skal bli som Gud” (1. Mosebok 3, 5). Selv om det er mye snakk om medlidenhet og kjærlighet i New-Age, er bevegelsen veldig selvsentrert. Utgangspunktet for forandring er utvikling av “selvet”. Tilbedelsen av “selvet” viser seg tydelig i bøker og kurs om selvrealisering, selvoppfyllelse, selvhjelp, selvtillit, selvrealisering, selvopphøyelse og selvkjærlighet. Det høyeste er å finne sin egen lykke, tilfredsstillelse og suksess. Å finne sitt eget “selv” er å finne Gud. Selv om alt dette, eller noe av det kan høres logisk ut, er det, selvsagt et tydelig angrep på selvfornektelsen i hjerte av sann kristendom. Det er det motsatte av Det nye testamente, hvor oppfyllelsens vei er å elske og tjene en personlig Gud, og elske og tjene andre. Oppfyllelsens vei er ikke selvtilbedelse, men selvfornektelse, med det perfekte forbilde i Jesu Kristi liv, død og oppstandelse.
I kontrast til det kristne synspunktet om at “det er menneskets lodd å dø en gang og siden komme for dommen (Hebr. 9, 27)” blir reinkarnasjon lært nesten allment i hele New-Age bevegelsen. Det blir ikke alltid lært som kosmisk rettferdighet, heller at alle vil eventuelt gjøre framskritt, fremover og oppover mot total åndelig opplysning. New-Age bevegelsen har igjen falt for en løgn – Bibelen, Guds ord beskriver dette i klartekst: “så sa slangen til kvinnen: dere kommer slett ikke til å dø (1 Mosebok 3,4)” - “men jeg frykter for at slik som slangen dåret Eva med sin last, slik skal også deres tanker bli fordervet og vendt bort fra den enkle og rene troskap mot Kristus (2. Kor, 11, 3)” (Les også Joh. 8, 44). Her er det viktig å huske, vranglære er ikke bare meninger en kan tenke forskjellig om, men det handler om troskap mot Kristus. En annen Jesus ville være et menneske, men ikke Gud – korsfestet, men ikke reist seg fra det døde. En annen ånd ville være et sinn preget av frykt, ikke tro – avhengighet og ikke frihet. Et annet evangelium ville vært et budskap om lov og ikke om nåde og tilgivelse. Noen steder i New-Age strekkes “alt er ett” til det ekstreme, til hvor det ikke er noen forskjell på Gud og Satan. Siden alt er ett, ender noen grener opp med å tilbe djevelen. Lucifer tilbes faktisk i noen grener av bevegelsen.
New-Age bevegelsen gjør rett i å stille spørsmål ved materialismen. Det er riktig å understreke viktigheten ved erfaring og verdien av åndelighet. Det er riktig å legge vekt på medlidenhet, kjærlighet og enhet. Likevel kommer disse understrekningene til kort ovenfor kristendommens herlige sannhet. For det første, New-Age kommer ikke i nærheten av sannheten om Gud Faderen. Gud er ikke en upersonlig, abstrakt kraft, men han er den ypperste personlige skaper av universet. Og likevel bor han i oss. Vi ble skapt for å leve i et forhold som involverer kjærlighet til og tilbedelse av Gud. For det andre så er ikke New-Age i nærheten av sannheten om Guds Sønn. Jesus blir sett på som en av mesterne som har steget ned, sammen med Buddha, Krishna og andre. Utrolige omskrivninger av Det nye testamente har funnet sted. Ved å få Jesus til passe inn i New-Ages tankegang, går de glipp av den fantastiske sannheten, at han er “veien, sannheten og livet (Joh, 14,6)”. Han var, og er Gud gjort til menneske for vår frelse. I sin store kjærlighet døde Jesus på korset for oss, for å kunne frigjøre oss fra skyld, avhengighet, frykt og død. Han gjorde tilgivelse mulig, brakte oss Guds vennskap, opplevelsen av hans kjærlighet og hans makt til å forandre. Disse tingene er hjertet av den bibelske oppfatningen av frelsen. Den eneste frelsen i New-Age er selv-frelse og den eneste tilgivelse er selv-tilgivelse. For det tredje kommer ikke New-Age i nærheten av sannheten om Den Hellige Ånd. En kraft, New-Age kraften betyr å trekke seg ut av samfunnet (gjennom endre samvittigheten, visualisering, de syv chakra, reinkarnasjon osv), i motsetning til Den Hellige Ånds kraft som betyr å trekke seg mot samfunnet og forandre menneskers liv.
Det onde krefter (satan) ikke kan forfalske er hellighet. Den Hellige Ånd forvandler de kristne til å ligne Jesus Kristus (2. Kor. 3,18). Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, tålmodighet, vennlighet, godhet, trofasthet, forsiktighet og selvkontroll. (Gal. 5, 22-23)
Så hva gjør vi som kristne? Vi trenger å gjennomsyre oss selv med sannheten. “Pass på at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag (Kol. 2,8)” . Dette forsterkes ytterligere i Timoteus: “For det skal komme en tid da folk ikke lenger kan tåle den sunne lære, men slik de finner det for godt, skal de se lærere i mengdevis, for de vil ha det som klør i øret. De skal vende seg fra sannheten og holde seg til myter. Men du må være nøktern i alt du gjør” (2. Tim, 4, 3-5)". Dette er helt avgjørende, skal vi gjennreise Bibelens budskap må vi som kristne ha Bibelens sannhet med oss hele tiden, og ingen andre tillegg som vi synes passer inn. Alt som lukter New-Age må skrapes bort fra Guds ord.
Husk også Jesus advarsel:
“For falske messiaser og falske profeter skal stå frem og gjøre store tegn og under, for om mulig føre vill selv de utvalgte. Hør, jeg har sagt dere på forhånd! Om de altså sier til dere: “Han er ute i ødemarken”, så gå ikke ut dit, eller: “Han er inne i huset”, så tro det ikke. For som lynet begynner i øst og lyser like til vest, slik skal det være når Menneskesønnen kommer. (Matt. 24, 24-27)".
Det er viktig å bringe de gode nyhetene om Jesus til dem som er involvert i New-Age. Tross alt søker mange av dem en åndelig opplevelse. Vi må med våre liv demonstrere Guds overnaturlige kraft: Fader, Sønn og Hellig Ånd. Vi må tørre å vise hva som er sannhet og ikke sannhet – for meg er det å advare mot New-Age nettopp akkurat det – å vise sannhetens vei gjennom Jesus Kristus.
New-Age er et paraplybegrep som dekker diverse forskjellige og uensartede grupper med en tilsynelatende ubegrenset rekke av usammenhengende trosretninger og livsstiler. Det er nesten umulig å definere den fordi den har så mange forskjellige grener. Den har ingen leder, ingen struktur eller noe hovedkvarter. Det er en opinionsbølge, en sentralisert bevegelse bestående av det meste. Det meste som kan sies er at en New-Age`er er en som ser på virkeligheten på en bestemt måte og reagerer på en bestemt måte. I mange deler blir kjærlighetsbegrepet så oppblåst at selve betydningen mister fotfeste. Østens mystikk og okkult praksis har blitt gitt en vestlig materialistisk smak. På overflaten kan alt virke både godt og harmløst. Den kommer ofte forkledd som selvforbedrings-programmer, som holistisk helse, et engasjement for verdensfreden, økologisk og åndelig opplysning. Likevel er det ofte en farlig undertone, som Paulus advarer oss mot: “Satan skaper seg om til en lystes engel (2. Kor. 11,14)”
For det første kommer mye av New-Age`s lære fra Østens mystikk. Hinduistiske og buddhistiske doktriner har blitt tilpasset den vestlige verden. Det læres mye om transendental meditasjon, reinkarnasjon, karma, zen, yoga og sveving i luften.
For det andre er den påvirket av naturreligioner fra hele verden. For det tredje finnes mange som åpenlyst praktiserer det okkulte. All praksis i likhet med dette blir sterkt fordømt i Bibelen (henviser bl.a til 5. Mosebok 18, 10-12, Gal. 5,20 og Joh. Åp. 9, 20-21)
Som jeg skriver her i de tre punktene er det et hav av retninger innen New-Age og ingenting av dette kan kalles bibelsk.
En New-Age`er sier det slik: “Jeg ser på meg selv som en gudsbevisst person, men jeg har ikke nødvendigvis noe klart bilde av hva gud er. Jeg føler at jeg har en fri ånd og det faktum at Jesus eksisterte betyr ingenting for meg..” (sitat slutt)
For meg er Gud total, ubetinget kjærlighet. Den eneste veien til Gud er gjennom frelseren Jesus Kristus. Jesu lære er det eneste grunnlaget for kristendommen og det kan derfor ikke legges til andre ting når man finner det for godt. Det er viktig å se Jesus hele veien, i hjertet og Den Hellige Ånd, og følge hans rettferdighet og kjærlighet, et rent hjerte i Kristus viser denne veien. Man skal selvfølgelig ha respekt for andre religioner, jeg har venner som er alt fra kristne, muslimer, jødedom, hinduister til ateister, men uansett står evangeliets forkynnelse i meg, og kan jeg vinne et hjerte til Jesus, ja så er det en viktig åpenbaring for meg, dog ikke under tvang, men gjennom den åndskraft jeg er gitt – med andre ord, vise at sannheten ligger hos Kristus.
Av alle tenkelige former for opplysthet er den verste den som folk kaller “indre lys”. At “Jacobsen” skal tilbe den gud som er inni ham blir til sist snudd om til å bety at “Jacobsen” skal tilbe “Jacobsen”. Igjen har menneskeheten falt for urfristelsen “du skal bli som Gud” (1. Mosebok 3, 5). Selv om det er mye snakk om medlidenhet og kjærlighet i New-Age, er bevegelsen veldig selvsentrert. Utgangspunktet for forandring er utvikling av “selvet”. Tilbedelsen av “selvet” viser seg tydelig i bøker og kurs om selvrealisering, selvoppfyllelse, selvhjelp, selvtillit, selvrealisering, selvopphøyelse og selvkjærlighet. Det høyeste er å finne sin egen lykke, tilfredsstillelse og suksess. Å finne sitt eget “selv” er å finne Gud. Selv om alt dette, eller noe av det kan høres logisk ut, er det, selvsagt et tydelig angrep på selvfornektelsen i hjerte av sann kristendom. Det er det motsatte av Det nye testamente, hvor oppfyllelsens vei er å elske og tjene en personlig Gud, og elske og tjene andre. Oppfyllelsens vei er ikke selvtilbedelse, men selvfornektelse, med det perfekte forbilde i Jesu Kristi liv, død og oppstandelse.
I kontrast til det kristne synspunktet om at “det er menneskets lodd å dø en gang og siden komme for dommen (Hebr. 9, 27)” blir reinkarnasjon lært nesten allment i hele New-Age bevegelsen. Det blir ikke alltid lært som kosmisk rettferdighet, heller at alle vil eventuelt gjøre framskritt, fremover og oppover mot total åndelig opplysning. New-Age bevegelsen har igjen falt for en løgn – Bibelen, Guds ord beskriver dette i klartekst: “så sa slangen til kvinnen: dere kommer slett ikke til å dø (1 Mosebok 3,4)” - “men jeg frykter for at slik som slangen dåret Eva med sin last, slik skal også deres tanker bli fordervet og vendt bort fra den enkle og rene troskap mot Kristus (2. Kor, 11, 3)” (Les også Joh. 8, 44). Her er det viktig å huske, vranglære er ikke bare meninger en kan tenke forskjellig om, men det handler om troskap mot Kristus. En annen Jesus ville være et menneske, men ikke Gud – korsfestet, men ikke reist seg fra det døde. En annen ånd ville være et sinn preget av frykt, ikke tro – avhengighet og ikke frihet. Et annet evangelium ville vært et budskap om lov og ikke om nåde og tilgivelse. Noen steder i New-Age strekkes “alt er ett” til det ekstreme, til hvor det ikke er noen forskjell på Gud og Satan. Siden alt er ett, ender noen grener opp med å tilbe djevelen. Lucifer tilbes faktisk i noen grener av bevegelsen.
New-Age bevegelsen gjør rett i å stille spørsmål ved materialismen. Det er riktig å understreke viktigheten ved erfaring og verdien av åndelighet. Det er riktig å legge vekt på medlidenhet, kjærlighet og enhet. Likevel kommer disse understrekningene til kort ovenfor kristendommens herlige sannhet. For det første, New-Age kommer ikke i nærheten av sannheten om Gud Faderen. Gud er ikke en upersonlig, abstrakt kraft, men han er den ypperste personlige skaper av universet. Og likevel bor han i oss. Vi ble skapt for å leve i et forhold som involverer kjærlighet til og tilbedelse av Gud. For det andre så er ikke New-Age i nærheten av sannheten om Guds Sønn. Jesus blir sett på som en av mesterne som har steget ned, sammen med Buddha, Krishna og andre. Utrolige omskrivninger av Det nye testamente har funnet sted. Ved å få Jesus til passe inn i New-Ages tankegang, går de glipp av den fantastiske sannheten, at han er “veien, sannheten og livet (Joh, 14,6)”. Han var, og er Gud gjort til menneske for vår frelse. I sin store kjærlighet døde Jesus på korset for oss, for å kunne frigjøre oss fra skyld, avhengighet, frykt og død. Han gjorde tilgivelse mulig, brakte oss Guds vennskap, opplevelsen av hans kjærlighet og hans makt til å forandre. Disse tingene er hjertet av den bibelske oppfatningen av frelsen. Den eneste frelsen i New-Age er selv-frelse og den eneste tilgivelse er selv-tilgivelse. For det tredje kommer ikke New-Age i nærheten av sannheten om Den Hellige Ånd. En kraft, New-Age kraften betyr å trekke seg ut av samfunnet (gjennom endre samvittigheten, visualisering, de syv chakra, reinkarnasjon osv), i motsetning til Den Hellige Ånds kraft som betyr å trekke seg mot samfunnet og forandre menneskers liv.
Det onde krefter (satan) ikke kan forfalske er hellighet. Den Hellige Ånd forvandler de kristne til å ligne Jesus Kristus (2. Kor. 3,18). Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, tålmodighet, vennlighet, godhet, trofasthet, forsiktighet og selvkontroll. (Gal. 5, 22-23)
Så hva gjør vi som kristne? Vi trenger å gjennomsyre oss selv med sannheten. “Pass på at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag (Kol. 2,8)” . Dette forsterkes ytterligere i Timoteus: “For det skal komme en tid da folk ikke lenger kan tåle den sunne lære, men slik de finner det for godt, skal de se lærere i mengdevis, for de vil ha det som klør i øret. De skal vende seg fra sannheten og holde seg til myter. Men du må være nøktern i alt du gjør” (2. Tim, 4, 3-5)". Dette er helt avgjørende, skal vi gjennreise Bibelens budskap må vi som kristne ha Bibelens sannhet med oss hele tiden, og ingen andre tillegg som vi synes passer inn. Alt som lukter New-Age må skrapes bort fra Guds ord.
Husk også Jesus advarsel:
“For falske messiaser og falske profeter skal stå frem og gjøre store tegn og under, for om mulig føre vill selv de utvalgte. Hør, jeg har sagt dere på forhånd! Om de altså sier til dere: “Han er ute i ødemarken”, så gå ikke ut dit, eller: “Han er inne i huset”, så tro det ikke. For som lynet begynner i øst og lyser like til vest, slik skal det være når Menneskesønnen kommer. (Matt. 24, 24-27)".
Det er viktig å bringe de gode nyhetene om Jesus til dem som er involvert i New-Age. Tross alt søker mange av dem en åndelig opplevelse. Vi må med våre liv demonstrere Guds overnaturlige kraft: Fader, Sønn og Hellig Ånd. Vi må tørre å vise hva som er sannhet og ikke sannhet – for meg er det å advare mot New-Age nettopp akkurat det – å vise sannhetens vei gjennom Jesus Kristus.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar