Evangeliet forteller oss hele historien, del 1: Frelsen

Helt siden jeg ble frelst har jeg vært takknemlig for at Jesus Kristus betalte all min skyld. Det skulle gå mange år etter dette hvor jeg forsto hele historien om frelse. Evangeliene inneholder mer enn mange kristne tenker over. Kirker og menigheter har i all tid gjort en god jobb når det gjelder å forkynne tilgivelsen man kan få gjennom Jesus Kristus, men har ikke alltid fått med seg hele budskapet i evangeliene. Ofte sitter mange kristne igjen med at det viktigste i kristentroen er tilgivelsen. Selv om det er helt nødvendig å bli tilgitt, er det ikke Guds endelige gjerning når det gjelder frelse. Jesus kom ikke bare til jorden og døde, bare for at vi kunne bli tilgitt og komme til Guds rike. Hvis ikke frelsen betyr noe mer, hvorfor lar han oss så bli igjen på jorden etter at vi har blitt frelst? Tilgivelsen er ikke det viktigste i frelsen, uansett hvor nødvendig og fantastisk den kan være. Det var en grunn til at Gud tilga oss: Gud vil gi oss sitt guddommelige liv inni oss og uttrykke dette livet gjennom oss til verden omkring oss. Gud kan ikke plassere sin Hellige Ånd inni et menneske hvis det ikke er hellig. Det er derfor tilgivelsen er avgjørende. Når vi først har tatt imot hans tilgivelse, gir han oss sitt liv.

I Johannes 10, 10 forteller Jesus oss bl.a «Jeg har kommet for at dere skal ha liv og overflod». Tar vi med hva som står i Johannes 3, 16 sier Gud at han sendte Jesus til verden slik at alle som tror på han skal ha «evig liv». Der ligger poenget: Å bli frelst er å få guddommelig liv. Liv betyr her evig liv, Guds liv. Det snakkes ikke bare om uendelighet, men også om livskvalitet. Å leve i Kristus gjør at livet på jorden får en mye høyere kvalitet, og siden, i Guds rike vil det bli fullkomment og fullstendig.

Hele evangeliet gjør det klart at Gud vil ta bolig i dem som setter sin lit til ham. Derfor er frelse mye mer enn å bli tilgitt og komme til himmelen, frelse er få gudommelig liv.

Paulus var oppslukt av et inderlig ønske at folk skulle forstå hele evangeliet. I Kol 1, 25-28 forklarer han kallet sitt: «Jeg har blitt en tjener for kirken i kraft av den forvalteroppgaven Gud har gitt meg hos dere: a fullføre tjenesten med Guds ord. Det mysteriet som har vært skjult gjennom alle tider og for alle slekter, men nå har blitt åpenbart for hans hellige. Gud vil kunngjøre for dem hvor rikt og herlig dette mysteriet er for folkeslagene. Det er ham vi forkynner, og vi rettleder og underviser alle mennesker i den fulle visdom, for å føre hvert menneske fram til modenhet i Kristus.»

Paulus hadde et viktig mål: Å gjøre sine åndelige barn fullkomne i Kristus. Mysteriet han referer til er nådens mysterium som er at Kristus bor i deg/oss.

I det gamle testamente kom Guds ånd over mennesker, men tok ikke bolig i dem. I dag kommer Gud ved sin Hellige Ånd inn i menneskene som kjenner ham. Han blir selve livet for ved å la den personen vi var før vi ble frelst, dø. I Romerbrevet 6, 6 kan vi lese: «Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham, for at den kroppen som var underlagt synden, skulle tilintetgjøres og vi ikke lenger skulle være slave under synden.» Det er viktig å se at dette ikke handler kun om en del av oss, men hele menneske, uten unntak. Tiden da vi var slaver under synden er dermed forbi. Vi har blitt nye mennesker, et liv i Kristus, vi tar del i gudommelig natur, som vi leser i 2. Peter 1, 4: «Slik har fått de største og mest dyrbare løfter. Ved dem skulle dere få del i gudommelig natur når dere har sluttet unna forfallet, som kommer fra lystene i verden.»

Frelsen er ikke fullkommen før man forstår at man har en guddommelig enhet med Kristus.

Del-evangelisering gjør at folk blir tilgitt og kommer til Guds rike, men når nåden rår i den frelste, skjønner han/hun at man har fått gudommelig kraft til livet i dag. Selv en lovisk kristen vil være enig i budskapet om tilgivelse ved Jesu død. Men nåden forteller hele historien som tilbyr livskraft gjennom Jesu liv. En kristen er skapt til både å inneholde og frigjøre åndelig liv, slik at vi kan sette spor etter oss gjennom Guds kjærlighet.

Kristus er ikke bare i livet vårt, Kristus er livet vårt.

Les Efeserbrevet 1, 18-19.

Frelse er mye mer en å bli tilgitt og komme til himmelen.

Frelse er å få gudommelig kraft.

 

 

Hva er en kjærlig Gud?

 

 

Kristne tjener en Gud som fryder seg over dem. Guds hjerte er full av glede over de som er hans. Han ser ikke på hvordan vi er, men hvem vi er. Sef. 3,17 gir oss et glimt av hvordan Gud gleder seg over oss. «Herren din Gud er hos deg, en helt som frelser. Han fryder og gleder seg over deg og viser deg på ny sin kjærlighet. Han jubler over deg med fryd.»

Dette er jo en herlig tanke, at Gud fryder seg slik over deg/oss at han er overveldet av glede. Gud klarer aldri å stenge denne gleden inne, men roper høyt av fryd når han ser på deg/oss.

Mange føler kanskje ikke at Gud beundrer en så veldig, men det gjør han. I Ef. 2,10 blir vi kalt «Guds verk». Her kommer kjernen. Ved å plassere oss i Jesus Kristus har Gud laget en ny skapning av deg/oss, den er vakker og den er trygg. Vi rører ham dypt i hans åndelige lidenskap. Ingenting kan forandre det. Det er rett og slett et faktum. Det er nåden. Fordi vi lever i Kristus kan vi slappe av og fryde oss over ham, vi er Guds barn.

Vi kan slappe av og nyte Guds nåde uten å prøve å fortjene det. Mange opplever dette litt merkelig og mange kristne sliter seg ut fordi de hele tiden stresser med å fortjene Guds nåde. Mange står fortsatt fast i det loviske liv i den tro at de må yte noe for å gjøre seg fortjent til bli i Guds kristne familie. Det er ikke riktig, når vi lever i Kristus har vi tatt imot nåden og kjærligheten, ingen trenger å forberede seg for at Gud skal akseptere deg.

Gud frelste deg/oss mens vi fremdeles var skitten av synd. Mange tenker at ham ikke liker meg nå, fordi jeg ikke er fullkommen. Tenk da på hva vi leser i Salme 103,11 «Så høy som i himmelen er over jorden, så veldig er Hans miskunn over dem som frykter ham».  Hvis Gud hadde handlet med oss etter våre synder, ville ingen overlevd. Det er umulig å sammenligne det gudommelige med det dødelige. Guds nåde er høyere enn himmelen. Han fjerner vår synd fullstendig og sørger for oss kristne slik en god far og mor sørger for sine barn.

Gud kjenner dine feil bedre enn vi selv gjør. Likevel aksepterer og elsker han oss/deg. Mange kristne trenger å få sitt sinn fornyet av sannheten når det gjelder Guds karakter. Gud er ikke sint på de som er hans, Gud dømmer eller straffer oss ikke. Alt slikt ble ordnet på korset.

Når nåden rår kan en kristen se på Gud i kjærlighet og tilgivelse. Gled deg over det faktum at den gamle pakten er borte for alltid. Les Hebreerbrevet, 8, 7-12.

Jeg var 15 år når jeg møtte Kristus eller ble frelst som det heter, jeg visste, gjennom hele min oppvekst at Kristus var nær og at Gud var kjærlig, gjennom søndagsskolen, kristent arbeid, kristne skolelag, som kristen russ osv.. Hele tiden brukte jeg tiden på å overbevise og sett. Jeg overbeviste kanskje meg selv, men først da livet i Kristus slo rot som en evig pakt (for å bruke det ordet), først da følte jeg meg fri. Da Guds totale tilgivelse gikk opp for meg som kristen, var jeg for første gang fri til å se den totale kjærligheten Gud fylte meg med.

Takk Gud for at du gir meg kraft til å leve trygg og modig, sikker på at du er med meg i alle livets faser og områder. Amen.

Jeg, en ortodoks kristen - morgenbønn

Daglig bønn er viktig for ortodokse kristne (selvfølgelig for alle kristne). Bønneboka er først og fremst for ortodokse kristne, men kan brukes av hvem som helst som finner at så vel bønnenes innhold som uttrykksmåte og stil fungerer godt. At det er en bønnebok betyr at den er en samling bønner som tradisjonelt brukes av ortodokse kristne, at selve utvalget er det vi kaller en standard for en middels stor bønnebok. Den er også skrevet på norsk, holder en språklig konservativ linje, nært opp til klassisk norsk bibelspråk, dvs. sterkt påvirket av 1930-utgaven av Bibelen.

Straks jeg står opp – og før jeg gjør noe annet, stiller jeg meg foran ikonene, i visshet om Guds nærvær og min egen ringhet. Jeg gjør korsets tegn over kroppen og sier: I Faderens, Sønnens og Helligåndens navn, Amen (Det er vanlig i ortodokse hjem og ha et ikonhjørne/sted i huset/leiligheten. Bildet viser mitt ikonhjørne, plassert i stuen.) Morgenbønnen er en alene stund mellom meg og Gud.

 Morgenbønnen gjennomføres hver dag, på fastedagene onsdag og fredag tenner jeg røkelse, søndager tennes lys og røkelse. Jeg vil her gjengi innholdet i min daglige morgenbønn, hentet fra den ortodokse bønneboka.

Etter å ha roet meg ned en stund (konsentrasjon), ber jeg så de følgende bønner rolig og oppmerksomt uten hast:

Tollerens bønn:
Herre forbarm Deg over meg, en synder!

Innledningsbønnene:
Herre Jesus Kristus, Guds Sønn, hør Din allrene Moders og alle de helliges forbønner og miskunn Deg over meg, Amen

 Ære være Deg, vår Gud, ære være Deg.

Himmelske Konge og Hjelper, Sannhetens Ånd som er alle steder og som oppfyller alt, den gode Skatt og livets Giver, kom og ta bolig i oss, og rens oss fra alt ondt og frels, Du Gode, våre sjeler.

Hellige Gud, Hellige Sterke, Hellige Udødelige, forbarm deg over oss, Amen (tre ganger)

Allhellige Treenighet, forbarm Deg over oss, Herre, rens oss fra våre synder. Hersker, forlat oss våre misgjerninger, Hellige, kom og helbred våre skrøpeligheter for Ditt Navns skyld.

Herre, forbarm Deg. (Tre ganger)

Ære være Faderen, Sønnen og Helligånden,
Nå og alltid og i all evighet. Amen

Fader vår, Du som er i himmelen, helliget vorde Ditt navn, komme Ditt rike, skje Din vilje, som i himmelen, så og på jorden. Gi oss i dag vårt dagelige brød, og forlat oss vår skyld, som vi og forlater våre skyldnere, og led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde.

Troparer til Den Hellige Treenighet:
Vi har stått opp fra søvnen og faller ned for Deg, o Gode, og synger englesangen for Deg: Hellig, hellig, hellig er Du, Gud. Hør Gudføderskens forbønner og miskunn Deg over oss.

 Ære være Faderen og Sønnen og Helligånden.

Du reiste meg opp fra søvnen, Herre, opplys da mine tanker og hjerte, og opplat mine lepper til å lovprise Deg, Hellige Treenighet: Hellig, hellig, hellig er Du, Gud. Hør Gudføderskens forbønner og miskunn Deg over oss.
Nå og alltid og i all evighet, amen.

Uventet kommer Dommeren, og alles gjerninger skal åpenbares, men ved midnatt roper vi bevende: Hellig, hellig, hellig er Du, Gud. Hør Gudføderskens forbønner og miskunn Deg over oss.

 Herre, forbarm Deg (Tolv ganger)

Jeg har stått opp fra søvnen og takker Deg, Jesus Kristus, den Hellige Treenighet, for at Du i Din store godhet og langmodighet ikke har blitt sint på meg, late og syndige menneske, og for at Du heller ikke har tilintetgjort meg i mine overtredelser, men som vanlig vist Din store kjærlighet til menneskene og oppreist meg fra bevisstløsheten, så jeg i den tidlige morgen kan lovprise Din makt. Opplys nå mitt hjertes øyne og opplat mine lepper så jeg kan lære Dine ord og fatte Dine bud og oppfylle Din vilje, besynge Deg av hele mitt hjerte og lovprise Ditt allhellige Navn: Fader, Sønn og Hellig Ånd, nå og alltid, og i all evighet, Amen.

Kom, la oss tilbe Gud, vår Konge
Kom, la os tilbe og falle ned for Kristus, vår Gud og Konge
Kom, la oss tilbe og falle ned for Kristus selv, vår Konge og vår Gud

Salme 51 (Salmenes bok) leses i sin helhet.

Trosbekjennelsen (fra Nikea 325 og Konstantinopel 381) leses i sin helhet.

Bønn av Hellige Makarios den store:
Gud, rens meg synder, for jeg har aldri gjort hva godt er for Deg. Men frels Du meg fra det onde, og la din vilje råde i meg, slik at jeg uten fordømmelse kan åpne mine lepper og lovprise Ditt hellige Navn: Fader og Sønn og Hellige Ånd, nå for alltid og i all evighet. Amen

Jeg har våknet fra søvnen og oppsender morgenhymnen til Deg, o Frelser, og faller ned og påkaller Deg: La meg ikke sovne inn i syndens død, men forbarm Deg over meg, Du som frivillig lot Deg korsfeste, og reis meg opp fra min likegyldighet og bevar meg i årvåkenhet og bønn, og la denne dagen lyse over meg uten synd, Kristus, min Gud, og frels meg. Amen

Du er min skaper og alle gode gavers Giver, og til Deg setter jeg min lit, og Deg oppsender jeg ære, nå og alltid og i all evighet. Amen

Herre, du som ved Din mangfoldige godhet og store gavmildhet har latt meg, Din tjener, få gjennomvandre den svinnende natt uten anfektelser fra alle fienders angrep, forunn du meg, Hersker og alles skaper, å følge Din vilje med et hjerte som er opplyst av Ditt sanne lys, nå og for alltid og i all evighet. Amen

Fra bønn av Basilios den store:
For du er det sanne lys som opplyser og helliger alt, og Deg lovsynger all skapning i evighet. Amen.

Tropar for det hellige korset:
Frels, o Herre, ditt folk og velsign din arvedel, gi Dine troende seier over motstanderne, og bevar Ditt herrevelde med Ditt Kors.

Bønn for de levende:
Herre Jesus Kristus, vår gud, kom i hu din nåde og barmhjertighet, som fra evighet og ved hvilken Du ble menneske og påtok deg korsfestelsen og døden for å frelse dem som tror rett på Deg. Du oppstod også fra det døde og steg opp til himmelen og sitter ved Faderens høyre hånd og ser nåde til dem som påkaller Deg av hele sitt hjerte. Du har vunnet med Ditt dyrebare Blod, befest og styrk den og la den vokse. Gi den fred og bevar den ubeseiret av dødsrikets porter i evighet. Still kirkenes stridigheter, slå ned på hedensk hovmod, spre og rykk bort enhver vranglære og ett hvert opprør, og tilintetgjør dem med Din Hellige Ånds kraft.

(Her ber jeg med navns nevnelse for mine barn og slektninger og andre som står meg nær)

Frels, o Herre, og forbarm Deg over dem som hater og forulemper meg, og som fører meg i fristelse, og la dem ikke gå fortapt for min skyld, for jeg er også en synder.

Bønn for de døde:
Kom i hu, o Herre, alle rettroende kristne som har sovnet inn i troen på oppstandelsen og det evige liv, og la dem få bo med Dine hellige der Ditt åsyn skinner, og forbarm Deg også over oss, for du er god og elsker menneskene.

(Her ber jeg med navn nevnelse for slektninger og andre som har stått meg nær.)

Avslutningsbønnene:
Verdig og rett er det å prise deg salig, Gudføderske, du evig salige og i alt rene og Moder til vår Gud. Høyere æret enn kjeruber og uendelig mer herlig enn serafer, du som urørt fødte Guds Ord, sanne Gudføderske, deg høylover vi.

Ære være….. nå og alltid…… Herre, forbarm Deg (tre ganger)

Herre Jesus Kristus, Guds Sønn, hør Din rene Moders, våre fromme og godbærende fedres og alle de hellige forbønner, og miskunn Deg over oss.

 AMEN.

 (Korsets tegn over kroppen og noen minutters stillhet)

 

Gud trenger ikke at vi gjør noe for ham.

 

 

Jesus sa en gang at steinene ville lovprise han, hvis det var nødvendig. En annen gang brukte Gud et esel for å gi beskjed til en profet. Visst er det sant at Bibelen lærer at de kristne er Jesu legeme, men veldig ofte havner vi likevel i en ganske vanskelig situasjon hvis vi mener at Guds evige plan er avhengig av hva vi mennesker gjør. Hvis vi ser på den moderne kirke, kunne man konkludere med at hvis framgangen av hans plan er avhengig at vi tjener han, så er Gud lam fra halsen og ned.

I Apg. 17, 25 kan vi lese: ”Han trenger heller ikke noe av det som menneskehender kan tjene med. Det er jo han som gir liv og ånde, ja, alt til alle.”

Det gode er at Gud vil ha oss. Han har valgt å elske oss og ønsker å få et nært fellesskap til oss.

Når vi bare tenker på det vi gjør, blir vårt arbeid for Gud tilfeldig og livløst. Når vi konsentrerer oss om ham, blir det vi gjør fullt av åndelig liv. Så husk: Det Nye Testamente lærer ikke at vi skal leve for Jesus, men at vi kan få være i ham. Det er Jesus som er kilden til glede, ikke forsøk på å gjøre som Bibelen sier. Man leser seg ikke til et liv i Kristus, lydighet kommer når vi stoler på at Jesus i oss vil oppfylle Guds ønsker gjennom oss.

Selvfølgelig har Det Nye Testamente instrukser om hvordan vi bør leve. Men de er ikke religiøse lover som vi skal følge. De er en beskrivelse av hvor mange måter Kristus kan leve sitt liv gjennom oss på, når vi setter vår lit til ham. Nytestamentlig kristendom er ikke bygget på hva vi gjør, men på hva han allerede har gjort. Bibelen sier at han som har begynt den gode gjerning i oss, også kommer til å fullføre den.

Paulus sa: ”Trofast er han som kaller dere i dette. Han skal også fullføre det. (1. Tess. 5, 24)”

Gjennom Jesus har vi fått Guds barmhjertighet.

 

 

 

 

Å kjenne Guds vilje

 

Når nåden rår i et menneskes liv, får man et nytt perspektiv på alt. Nåde betyr at Gud gjør alt. Vi bare tar imot fra ham og samarbeider med ham hele livet. Å vandre i nåden betyr ikke at vi er passive i dagliglivet. Det betyr tvert imot at vi er trygge når vi gjør noe, og hviler i det faktum at Gud vil ta initiativ til, utføre og fullføre sin plan i livet vårt.

Før jeg går videre, det er viktig å se forskjellen på en lovisk holdning til Guds vilje og det å hvile i hans nåde. Når jeg skriver det å se forskjellen handler det også om å skjønne den. For en lovisk kristen handler livet om innsats. Han eller hun tror at dem selv er ansvarlig for å finne Guds plan og gjennomføre den. De er ofte oppriktige, men denne innfallsvinkelen lurer dem ofte fra å oppleve den største gleden ved Guds vilje, den største gleden ved Guds vilje er å oppleve Gud selv. En lovisk person er så opptatt av med å ta riktige valg at man går glipp av å glede seg over nærheten av Gud. En lovisk kristen tror han eller hun har en jobb å gjøre for Gud. På grunn av denne trangen blir de ofte et bedre menighetsmedlem enn kristen.

Startpunktet for å skjønne hva Guds vilje er, må være nåde. Men før vi kan få en riktig holdning til hva som er Guds vilje, må vi få et forhold til hvem som er Guds vilje. Guds vilje er ikke først og fremst en plan, men en person. Jesus Kristus er Guds vilje. Når vi kommer i riktig forhold til Kristus, blir det å gjøre hans vilje et naturlig resultat av at vi er ett med ham. En person som blir styrt av loven vil oppriktig søke Guds vilje, men likevel aldri være trygg på at han eller hun har funnet den. En som lever nær Jesus vil finne den, uten å kjempe for det. En fullkommen beskrivelse av hvordan Jesus oppfyller Guds vilje i oss, er når vi innser at vi er ett med ham, da blir han Guds vilje for oss. Når nåden rår i avgjørelsene vi tar, blir vi opptatt med ham, ikke med en plan.

Ordene ”lete etter” eller ”søke mot” er ofte brukt i kristen retorikk. Du må søke broder, du må lete broder osv. På et tidlig tidspunkt i min kristen tid var dette viktig. Jeg kunne bruke utrolig mye tid på å lete etter svar i Bibelen som jeg, i mitt tenkende hode måtte finne ut av. På det tidspunktet hadde ikke nåden blitt festet i meg, jeg hadde rett og slett ikke skjønt hva Kristus sa da jeg ble frelst. Jeg følte jeg var en god kristen, aktiv i gospelkor, styremedlem i det kristne ungdoms og studentlaget osv. Jeg lagde plan på alt, ingenting var overlatt til noen tilfeldig plan. Jeg var oppriktig i min søken, jeg følte nærhet med Gud – men jeg hadde ikke skjønt det, før det ble åpenbart i meg. Når jeg blir i Kristus, tar han ansvaret for å få meg til å høre etter. Da kunne jeg stille meg spørsmålet: Hva lette jeg etter? Svaret ga seg selv. Slutt og let og lev i nåden, i ett med Kristus, i deg. Når vi lever i avhengighet til Kristus, kommer hans vilje til å bli åpenbert uten at vi må kjempe og lete i det hele tatt. Slik finner man Guds vilje gjennom nåden.

I Romerbrevet 12, 1-3 forteller Paulus oss at det finnes en måte å vise Guds vilje i livet vårt. Vi trenger ikke vandre gjennom livet og lure på om vi er i Guds vilje eller ikke. Når vi samarbeider med Den Hellige Ånd og er lydig mot Guds ord, er vi garantert at vi finner han vilje på en god måte. Total overgivelse til Gud er grunnlaget for å kjenne hans vilje. Gud er den eneste tryggheten vi har i livet, og det holder.

For en kristen kommer både liv og hellighet fra samme kilde, Jesus Kristus. Vi skal ikke streve for å få noen av delene, men ganske enkelt tro hans ord og ta imot det han har gitt oss. Når vi vandrer i nåden kan vi stole på at Jesus styrer tankene våre og lar oss handle med mot og kraft.

Akkurat det nærvær opplever jeg hver dag, jeg trenger ikke finne fram til tvil og usikkerhet, jeg har overgitt meg til Kristus, i nåden og kan leve i fred.


 Romerbrevet kap. 12: Nådegavene
Når det gjelder Åndens gaver, søsken, vil jeg at dere skal ha kunnskap om dem. Dere vet at da dere var hedninger, ble dere viljeløst revet med til de stumme avgudene. Derfor kunngjør jeg for dere at ingen som taler i Guds Ånd, sier ”Forbannet er Jesus”. Og ingen kan si ”Jesus er Herre” uten i Den Hellige Ånd.
Romerbrevet 12, 1-3

 

 

 

 

 

Ha fokus på Kristus, ikke synden

Å konsentrere oss om de synder vi gjerne vil unngå, er en bombesikker måte å tape for kjødet på.
Som det står i Romerbrevet 8, 4-5: ”Slik ble lovens krav oppfylt i oss som ikke lever slik kjødet vil, men slik Ånden vil. De som lever slik kjødet vil, er bare opptatt av det som hører mennesker til. Men de som lever slik Ånden vil, er opptatt av det som hører Ånden til”. Vi skal være opptatt med Jesus, ikke med synden. Det er viktig å hele tiden ha fokuset på at hensikten med Kristus er at nådens rettferdighet blir oppfylt i oss, ved at Jesus kjærlighet får slippe til i oss. Guds vilje blir virkeliggjort hos en frelst i den grad han eller hun lar seg lede av Ånden og ikke av kjødet. Dette inkluderer et menneskes vilje, tanker og følelser. Det inkluderer også verdier, lyster og hensikter. Alt vi fokuserer på blir styrt, enten i retning av kjødet eller i retning av Ånden. Derfor er det viktig å bruke all tid på Jesus og ikke syndene.
Stikkordet er ”fokuser”.

Gud ønsker at hele vårt liv skal være fokusert på ham. Vårt sinn skal alltid være rettet mot Kristi Ånd. Når vi har blikket festet på Jesus, kommer vi til å få et liv som kjennetegnes av Guds fred. Hvis vi blir opptatt av synden, stimuleres en indre konflikt som før eller siden kommer til å gjøre oss til ”slave” av nettopp de syndene vi prøver å unngå. Nøkkelen til å overvinne kjødet er å vandre i Ånden.

Kjernen i å vandre i nåden er å la Kristus vandre gjennom oss. Det er den rekkefølgen Gud har satt opp for oss. Vi mennesker har ofte lett for å snu dette på hodet. Vi forsøker å overvinne kjødets lyst først, slik at vi kan vandre i nåden, i Kristus. Her må jeg si med en gang: Det nytter ikke å leve et ”rent liv” for å bli et åndelig menneske. Da har man ikke skjønt det å vandre i nåden og leve i Kristus. Det er umulig å gjøre ting omvendt av det Gud sier, og så lykkes. Det er kun Jesus Kristus liv inne i oss som vinner seier. Akkurat som hans død og oppstandelse frelste oss fra syndens straff, setter hans liv oss fri fra syndens makt så lenge vi blir i ham.

Vi mennesker blir ikke bedre ved kristen modenhet, åndelig krigføring eller noe annet. Det eneste som hjelper mot kjødet er å vandre i Ånden (nåden). Dette er noe jeg selv kjenner godt. Jeg har oppdaget at når jeg hviler i Ånden, lar livet mitt virkeliggjøre nådegaven, at jeg har alt jeg trenger i Kristus, vinner jeg seier. I det øyeblikket jeg ikke gjør det, lider jeg nederlag. Så enkelt er det. Jeg har møtt mange mennesker som mener jeg på den måten lever ”utenpå” det som er normal utvikling i samfunnet. Kanskje vil noen oppfatte meg sånn. Hvordan mennesker ser på meg er ikke det viktigste. Mitt liv som menneske på jorden kan aldri sidestille eller prioritere ned Kristus. Derfor er livet greit når jeg fokuserer på Jesus, ikke synden og hviler i hans nåde. 

Jo da, noen ganger virker kjødelige handlinger tiltrekkende, og det hender jeg gir etter for dem. Så er sagt. Vi er ikke syndefri, heller ikke jeg, mitt poeng er hvor vi retter fokuset.

Amerikaneren Charles Trumbull sa: Den store sannheten som mange ærlige og oppriktige kristne ennå ikke har sett, er at frelsen er en gave som har to sider, frihet fra syndens straff og frihet fra syndens kraft.

En kristen opplever dessverre ikke seier over synden ved å passe på å være opplagt og hengiven til Jesus. Det er Kristus selv som er vår makt over synden. Når vi lar han uttrykke sitt liv gjennom oss, vil vi stadig oftere seire over synd. Kristenlivet er jo først og fremst et fellesskap med Gud.

 Jesus gir oss ikke seier, han er vår seier. Seier er en gave.

Avrunder med to vers fra Hebr. 12, 1-2: Derfor, når vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge av alt som tynger, og synden som så lett fanger oss inn, og med utholdenhet fullføre det løpet som ligger foran oss, med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus.

 

 

"Frykt ikke" og himmelske sendebud (engler)

Et møte mellom himmelske sendebud kan oppfattes som overveldende og skremmende. Av den grunn finner englene det nødvendig å berolige med en anmodning om å ikke frykte. Flere bibelske personer blir møtt med dette uttrykket, for eksempel Hagar, Daniel, Maria (Jesu mor) og kvinnene ved Jesu grav.

 

 ”Frykt ikke” er med andre ord et utsagn som ikke skal skremme eller tvinge. Dessverre har det vært mange måter å bruke dette begrepet på. Man skal ikke tvinges eller skremmes til å tro, det kan gi et veldig feil bilde av hva frelsen egentlig er. Når man tar imot Jesus gjør man det i glede, den hellige ånd fyller hjertet slik at vi kan leve i Jesu kjærlighet. Derfor synes jeg det er viktig å legge vekt på at englene som himmelske sendebud bruker ”frykt ikke” for hverken å være overveldende eller skremmende.

Går man til de mange engledebatter og holdninger rundt engler i dag finner man veldig mye som jeg kaller ubibelsk og friktolkninger som ikke har noe med kristendommen eller frelsen og gjøre . De får en rolle, gjerne med tanke på kjærlighet og godhet som blir veldig feil. Englene er sendebud, ikke selvstendige vesener som styrer sine egne veier eller som man kan tilbe. Å gi engler en rolle som ikke er beskrevet i Bibelen er og bli feil.

Englenes rolle som sendebud er for å gi et viktig budskap. Derfor brukes ”frykt ikke” på en måte som ikke skal skremme, slik at når budskapet når det gis til dem som får det, kan lytte og ta imot uten å bli skremt eller bli urolig.

Alt er egentlig veldig fint beskrevet av kirkefaderen Augustin i følgende bønn:
Engler tjener Gud i himmelen.
Gi at vi må tjene deg på jorden.
Englene gjør deg ikke sorg i himmelen.
Gi at vi ikke må gjøre deg sorg på jorden.
Gud utfører nok sin vilje,
men når vi utfører Guds vilje, da skjer hans vilje i oss.

Et sterkt vitnesbyrd fra Vigdis Lillian Sporsem

Vigdis Lillian ble en kristen i 1991 og vokste opp med en mor som var sterkt troende og viet hele sitt liv i Kristus. Moren ble ofte sett på som en utenfor fellesskapet, men gjennom sin sterke tro viste hun sin styrke gjennom sitt engasjement for de utslåtte i samfunnet. Hun forfattet en sterk bok som heter ”Kjærlighet fra Gud”. Vigdis Lillian forteller at det var hennes mor som fikk be henne til frelse, et bønnesvar som hun fikk etter 25 år, så det ble jo en seier.

Det skulle gå mange år og Vigdis Lillian stiftet sin egen familie og fikk fem barn. Familie livet tok sine veier, både på godt og vondt, og livet som en troende kristen var ikke alltid like lett, menn hennes mors bønner for barn og barnebarn var hele veien trosstyrkende. I 2004 blir hennes mor syk, og gradvis skjer det store forandringer. Moren blir rammet av sykdommen vaskulær demens, den nest vanligste formen for demens etter Alzheimers sykdom hos eldre voksne. Fra moren ble syk og fram til sin død mistet Vigdis Lillian sin mor mer og mer. Vigdis Lillian er den eneste datteren og har fire brødre, hvor en av dem er troende. Moren dør 4. oktober 2010 og Vigdis Lillian er i stor sorg og savnet blir stort. På slutten av morens liv hadde hun ikke noe eget språk.

24. mai 2011 rammes Vigdis Lillian igjen, i en alvorlig bilulykke. Ulykkesrapporten forteller at hennes mann satt med motoren på fanget, da legen skulle klippe opp klærne fant de bare noen skrubbsår, det var alt. Hennes datter fikk alvorlige skader i bekkenet og en knust hofte. De lå inneklemt i bilvraket og måtte skjæres løs. Ulykken ble kringkastet via alle landets nyheter, inkludert TV nyhetene.

De er alle tre et sterkt vitnesbyrd på at dette var et sterkt vitnesbyrd. Da kjempet for Vigdis Lillians liv i bilvraket, kommer det over henne en stor ro og hun føler freden sige inn over henne. De holdt på å miste henne der. Så skjer alt veldig raskt, ambulanse helikopteret, traume akutten osv. Brystbeinet var revet rett av og ribbeinene var brukket på begge sider, smertene kan ikke beskrives med ord. At hennes lunger ikke var punktert var et sterkt under som de ordla seg på sykehuset. Hun får sterke doser med morfin og epudiral i ryggen med smerte pumpe. Hun blir etter hvert overført til lokalsykehuset. Hun husker også at hennes barn satt hjemme leste om ulykken på facebook, de fikk selvfølgelig sjokk. Mens hun lå på intensiven den natten takket hun Gud og fikk bønnesvar.

Så sterkt kom Han kom inn til henne på rommet og kjærligheten var så stor at hun vanskelig kan beskrive det med ord. Han holdt hennes kropp i sine armer og hun gråt og gråt. Dette ble en stor forandring i hennes kristen liv, fra å være frelst til å bli det hun beskriver som ildvitne for Jesus Kristus. Han kommer til henne på nytt 22 juli 2011, en dato alle husker med stor sorg. En god venn av henne mister sin datter på Utøya, hun ble bare 16 år. Den natten husker hun at hun ropte på Jesus, og cirka klokka 02.30 på natten får hun igjen et himmelsk besøk, som holder hennes kropp og hennes manns kropp oppe, da ser Han meg ligge i sengen med foldede hender oppe på dynen og at hennes mann holder henne – og der, midt i ansiktet stråler det et himmelsk lys over meg. Han sa at ”vi var sterke og så trostyrkende mirakel, så ved Guds store nåde hadde Han bevart henne i alle prøvelsene”.

Vigdis Lillian sier at hun ydmykt er et redskap for Herren og bruker kjærligheten for at det kan være hennes levende lys til mennesker og salt i verden.

Under kan dere høre hennes sterke vitnesbyrd.

Jeg takker Vigdis Lillian for at hun vil dele dette med andre og at jeg kan legge det ut i Pilegrimsblokken. Vigdis Lillian har en sterk kjærlighet i Jesus Kristus, og hennes sterke engasjement for evangeliet og omsorg for menneskene, ikke bare hennes egne rundt seg, men alle rundt om i alle verdenshjørner viser hvor viktig det er å leve i nåden og hvile i Kristus. Vigdis Lillians viser for alle at hun stoler på Gud, under alle forhold og prøvelser. Jeg er glad for at jeg har blitt kjent med henne gjennom facebook og få dele hennes mange sterke vitnesbyrd og omsorg for alle.

For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud oppreiste ham fra de døde, da skal du bli frelst.
Romerbrevet 10, 9

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ortodoks julaften 6. januar 2013

Jeg feiret jul i år som ortodoks kristen, i St. George kirken, Herceg Novi, en høytidelighet som var utrolig stor. Den nærhet rent åndelig var helt spesiell. Før selve gudstjenesten tente jeg fem lys i bønn for mine nærmeste i Norge.  Etter gudstjenesten var det brenningen av det de ortodokse kaller ”Badnyak” som har en viktig rolle i julefeiringen. Badnyak brenningen er ledsaget av bønner til Gud, slik at det kommende året kan mer lykke, kjærlighet, velstand og mat. Festligheten betyr også et sosialt samvær rundt bålet. I tillegg bringes inn særegenheter rundt tradisjoner i lokalsamfunnet og andre lokale forhold. I myldret av mennesker føltes som en diger familie var samlet, og hvilken enhet Kristus har, på tvers av språk og kulturer.

 

La Jesus leve i oss

Når vi overgir oss til Gud, må vi gi slipp på alt som kan skille oss fra ham. Derfor sa Jesus: "Slik er det altså: Ingen av dere kan være min disippel uten å gi avkall på alt han eier" (Luk 14,33). Vi må gi avkall på alt som fører bort fra Gud.  I klartekst henstiller Jesus  folk om å tenke igjennom hva det vil innebære å følge han, og ikke ta lett på saken.

Det finnes mange som bekjenner seg til å tjene Gud, mens de stoler på sine egne bestrebelser for å holde hans lov, utvikle en riktig karakter og sikre seg frelse. Deres hjerte er ikke påvirket av en dyp forståelse av Kristi kjærlighet. De søker å utføre kristenlivets plikter som noe Gud krever av dem for at de kan komme til himmelen. En slik kristendom er verdiløs. Når Kristus bor i oss, vil vi være så fylt av hans kjærlighet og av glede i samfunnet med Jesus, at vi ved å betrakte ham glemmer oss selv. Alle handlinger vil springe ut av kjærlighet til Kristus. De som kjenner at Guds kjærlighet tvinger dem, spør ikke etter hvor lite de kan gjøre for å oppfylle hans krav. De spør ikke etter det minste lavmål, men gjør sitt beste for å være i full harmoni med Frelserens vilje. De er drevet av et alvorlig ønske og overgi alt. De legger for dagen en interesse som svarer til verdien av det de søker å oppnå. Hvis vi bekjenner Kristus uten å eie denne dype kjærlighet, blir bekjennelsen bare en talemåte, en tørr formalitet, en tung byrde å bære.

Ingen har opplevd glede i livet ved bare å gjøre som Gud sier. Det er Jesus som er kilden til glede, ikke forsøk på å gjøre som Bibelen sier. Lydighet kommer når vi stoler på at Jesus  i oss vil oppfylle Guds ønsker gjennom oss. Når Jesus gjør det, oppfyller vi Bibelens bud.  Jesus sa om og om igjen at ingenting han gjorde hadde utspring i han. Faderens liv var kilden til hans måte å leve på. Han levde ved en annens liv. Slik skal det også være for troende/frelste i dag. Alt vi gjør må ha kilde i Kristus, som bor i oss. Vi er ikke kalt til å gjøre noe for ham, bare til å ta til oss at vi er ett med ham. Den troende som lar Jesus leve sitt liv gjennom dem, opplever å få vandre i nåden.  Alt Kristus var for sine disipler den gang, ønsker han å være for oss alle i dag. Da han var omringet av den lille disippelflokken og ba sin siste bønn, sa han: " Jeg ber ikke bare for dem, men også for dem som gjennom deres ord kommer til tro på meg" (Joh 17,20)

Nåden er hovedordet i evangeliet. For av nåde er vi  frelst.